Blikktrommen

Året er 1927 i mellomkrigs-Europa, og tre år gamle Oskar får en blikktromme i bursdagsgave. Samme dag bestemmer han seg for å slutte å vokse. Han har allerede gjennomskuet verden som noe han ikke ønsker å være en del av – den er brutal, hyklersk og lite tiltalende. Valget blir et liv i protest. For å overleve tar han sin plass som utenforstående. En trommende observatør med et gjennomborende skrik som får glass til å knuse.

Romanklassikeren Blikktrommen (1959) av nobelprisvinner Günter Grass regnes som et definerende verk i europeisk litteraturhistorie og sjangeren magisk realisme. Gjennom lille Oskars fortelling om sin oppvekst i Grass’ egen fødeby Danzig, blir vi også presentert for historien om et land og en tid sterkt preget av krigens umenneskeliggjøring og kriser. Hele tiden med en leken og surrealistisk tilnærming til den groteske og til tider sjokkerende realismen.

Det er den prisbelønte regissøren Kjersti Horn som har tatt den store fortellingen til scenen. Med seg har hun et kunstnerisk lag hun har skapt flere kritikerroste forestillinger sammen med, slik som Natten er dagens mor (2015), Richard III (2016) og Kaos er nabo til gud (2017). Her står Olav Waastad alene på scenen som Oskar, i Sven Haraldssons ekspressive og storslåtte scenografi.

Blikktrommen handler om å stå utenfor og se inn, uten å bli et offer. Oskar ser verden nedenfra med et fullvoksent blikk, og avkler menneskene i den. Det er hardtslående og ubehagelig, og til tider også komisk. For kan vi stole på at Oskar forteller sannheten?