Julemiddag

I julen blir alt forsterket. Det fine blir finere, det triste blir tristere. Vi setter oss ved samme bord – ofte for å snakke om året som har gått. Å bivåne hundre år med julemiddager hos samme familie er som å servere selve norgeshistorien. Med det  aller beste serviset.

Regissør Tyra Tønnessen har latt seg inspirere av Thornton Wilders skuespill The Long Christmas Dinner fra 1931, men i stedet for å følge en amerikansk familie, følger vi en norsk familie gjennom hundre år. Manuset baserer seg på faktiske julehistorier.

Julemiddag begynner i 1915. Vi er i et Stavanger som greier seg godt mens kontinentet er kastet ut i krig. Årsaken er enkel: Byen selger hermetikk, og mat på boks er etterspurt i krigerske tider. Den enes nød, den andres brød.

Det er ikke bare krigen som setter sitt preg på den første julen: To år før har norske kvinner fått stemmerett, og elektrisiteten har kommet til Stavanger. Margrethe Munthe har introdusert en mer leken barneoppdragelse. Men først og fremst preges familien av relasjonene til hverandre. Vi følger dem videre gjennom andre verdenskrig, sosialdemokratiets inntog og oljealderen.

Julen er en tid for tradisjoner. Likevel beveger verden seg. Vi beveger oss med den. I løpet av hundre år er det meste annerledes enn det var. Stavangerfamilien blir norgeshistorien i miniatyr.