Et drømspill
Torshovteatret markerer Ibsenfestivalen med svenskenes svar på Brand, ført i pennen av Ibsens beundrer og bitre fiende.
Guden Indras datter Agnes har kommet til jorden for å leve som menneske blant menneskene. Bare slik vil hun for alvor forstå hvilke vilkår vi lever under. Glassmesteren, Offiseren, Portnersken, Plakatklistreren, Advokaten og Den blinde er noen av skikkelsene Agnes møter, og som hjelper henne til å trekke konklusjonen som også blir stykkets mantra: ”Det er synd på menneskene.”
Et drømspill ble skrevet i 1901, ti år etter at August Strindberg skrev "Adjö Ibsen, mitt ungdomsideal!" i et brev. Ibsen (1828-1906) og Strindberg (1849-1912) var på én gang kolleger, rivaler og bitre fiender. De møttes aldri, men inspirerte hverandre på en negativ, men fruktbar måte. Strindberg elsket Brand, men hatet de senere stykkene hans. Romanen Giftas ble skrevet som et tilsvar til Et dukkehjem. Ibsen på sin side hadde Strindbergs portrett hengende over skrivepulten, slik at ”det gale mennesket” kunne stirre ned på ham under arbeidet.
Et drømspill er et av Strindbergs siste og viktigste skuespill, og har samme plass i svenskers bevissthet som Ibsens Brand og Peer Gynt har i nordmenns. For svenske Sofia Jupither var stykket derfor et naturlig valg til Torshovteatret under Ibsenfestivalen. Et drømspill innebærer også at hun vender ”hjem” til Strindberg etter de kritikerroste Ibsen-oppsetningene Vildanden og Et dukkehjem.
I rollene: Birgitte Larsen (Indras datter/Agnes), Monna Tandberg (Portnersken m. m), Andrea Bræin Hovig, Per Tofte, Kim Sørensen, Kim Haugen (Offiseren), Henrik Rafaelsen (Advokaten) og Nicolai Cleve Broch (Dikteren). Regi: Sofia Jupither. Scenografi: Erlend Birkeland. Kostymer: Ellen Ystehede. Maskør: Annikka N. Andersen. Dramaturg: Olav Torbjørn Skare.