Når vi døde vågner
Regissør Stein Winge fortsetter samarbeidet med dramaturg Bibbi Moslet om radikale men gjennomtenkte Ibsen-omskrivninger.
En aldrende billedhugger drar til et kursted med sin unge kone. Reisen er et siste forsøk på å redde et skrantende ekteskap, men også en pilegrimsreise til stedet hvor han fullførte sitt livs store verk. Og hvor han sviktet sitt livs store kjærlighet, kvinnen som var hans modell og muse. Mange år senere møtes de igjen.
Slik er rammen for Henrik Ibsens siste skuespill Når vi døde vågner, og slik er rammen for Stein Winges oppsetning under høstens Ibsenfestival. Men der slutter også likhetene. Dramaturg Bibbi Moslet har nemlig tatt seg store friheter i bearbeidelsen av Ibsens tekst, med kryssklipping og radikale strykninger: Borte er Bjørnejegeren, borte er skikkelsenes navn, borte er alle henvisninger til tid og sted.
Desto tydeligere blir fortellingene om sjalusi og svik, frigjøring og forsoning, der de tre skikkelsene vandrer ustødig rundt på et underlag som stadig gir etter, og med publikum tett på. Kanskje altfor tett, fordi det samtidig tvinger karakterene til å se seg selv på nært hold, og med katastrofale følger.