Fruen fra havet

Et helvetesdøgn hvor alle tvinges til å ta et oppgjør med fortiden.

Doktor Wangel bor i en liten kystby med sin kone Ellida og sine to døtre fra første ekteskap. Ellida har vært deprimert og ute av balanse siden de mistet sitt nyfødte barn, og doktor Wangel er bekymret for hennes mentale tilstand. Hun har tidligere vært forlovet med en sjømann – den Fremmede - og selv om han trolig er død for lengst, har Ellida skyldfølelse for å ha brutt sitt løfte. Når den Fremmede helt uventet dukker opp, føler hun både angst og tiltrekning. Wangel prøver å holde henne tilbake, men Ellida erklærer at han aldri vil kunne beholde henne med tvang. Da Wangel til slutt gir henne frihet til å velge selv, forstår hun imidlertid at det er hos ham hun hører til.

I Runar Hodnes oppsetning befinner vi oss ikke i Skjoldvika på slutten av 1800-tallet, men på Malersalen i 2004. Den Fremmede er strøket. Det vil si: han er tilstede som et fantom i Ellida Wangels bevissthet. Og Ellidas sjelekvaler er ikke enestående. Vi møter tre par på omtrent samme alder som sliter med det samme problemet; at fortiden skygger for fremtiden og gjør det umulig å elske. Moren er død, stemoren fungerer ikke, og doktoren forsøker å dempe gemyttene. Selv ikke Hildes beske ironi virker annet enn bedøvende. Forestillingen utspiller seg den ene dagen da alt rakner. Et helvetesdøgn hvor alle tvinges til å ta et oppgjør med fortiden. For å få fram parallelliteten i de tre kjærlighetshistoriene har Hodne kryssklippet dialogene og gjort dem til speil for hverandre. Tre par som seiler rundt hverandre som skip.

I rollene: Dr. Wangel: Per Egil Aske, Elida Wangel: Gisken Armand, Bolette: Ine Jansen, Hilde: Andrea Bræin Hovig, Overlærer Arnholm: Fridtjov Såheim, Lyngstrand: Kim Sørensen.

Regi: Runar Hodne. Scenografi og kostymekonsulent: Kari Gravklev. Maskør: Hege Ramstad. Dramaturg: Gerd Stahl.

Mer info