Sykdom og sosial nød

Vi møtes hjemme hos kjærestene Mona og Desiree. Monas barndomsvenninne Kristin er på besøk. Hun har vært alvorlig syk, og har nylig gjennomgått en stor operasjon. Nå prøver hun å tilpasse seg et liv med inkontinens. Hun prøver også å gjenopprette kontakten med Mona, som hun har mistet i løpet av sykdomsforløpet. Dette har skjedd fordi de sosiale forskjellene mellom dem to har blitt så påtagelige at Kristin ikke har orket å ha kontakt.

Nå som hun er i ferd med å bli bedre, vil hun finne en mer uanstrengt måte å omgås på, og har bestemt seg for å initiere en kortspillkveld, der hun lærer de to andre kortspillet amerikaner. Dette er et spill hun selv nettopp har lært mens hun var på en svært ubehagelig og skjellsettende ferie i Danmark.

Oppi alt dette kommer også Monas søster Hege på besøk. Hun er invitert i middagsselskap hos kronprinsessen på Skaugum, og trenger å låne noe å ha på seg. Men det er noe som skurrer med hele Skaugum-besøket for Hege, og det er ikke bare klesmessig.

Alle sammen drar etter hvert til Nasjonalbiblioteket, der sykepleieren og sosionomen Lars skal holde et foredrag om den amerikanske filosofen og forfatteren Susan Sontag. De kommer alle i snakk og utveksler erfaringer. Det viser seg at Lars også er inkontinent, og at han og Kristin deler en vond hemmelighet.

Torshovteatret har lang tradisjon for å ha skuespillergrupper som kunstnerisk ledelse. Og det neste året er det Marte Engebrigtsen, Maria Kristine Hildonen og Petronella Barker som skal drive den lille runde scenen med overskriften «omsorg».

Til sin første forestilling, Sykdom og sosial nød, har de fått med seg skuespillerne Gisken Armand og Jan Gunnar Røise. Og ingen ringere enn mannen bak filmer som Barn, Sex, Drømmer og Kjærlighet, Gullbjørn-prisvinneren Dag Johan Haugerud, debuterer her som teaterregissør og -dramatiker.

Han har skrevet et morsomt, ærlig og sårt stykke om å manøvrere seg gjennom sykdom og uhelse, pårørenderollen, klassetilhørighet og generelt å være et (med)menneske. Historien er – som i filmene hans – drevet av nesten berusende nedpå og hverdagslige dialoger. Vi møter mennesker som prøver å finne utav det med seg selv og hverandre, på tross av både sykdom og sosial nød.