Main menu and utilities

Inger Merete Hobbelstad

Fotograf: Agnete Brun

Farlig kjærlighet

Kjærligheten kan få deg til å risikere alt du er og alt du har. Bare spør Romeo og Julie.

Kjærligheten er egentlig ikke for amatører. Den kan treffe deg som et tog og stiller deg overfor dilemmaer og potensielt katastrofale konsekvenser som du ikke er i stand til å vurdere klart. Romeo Montague og Julie Capulet er begge fullstendig uforberedt når de møtes på et ball hjemme hos Julies familie, og med ett skjønner at livet er ugjenkallelig forandret.

Men forelskelsen er ikke ufarlig. I William Shakespeares Romeo og Julie fra 1595 er det umiddelbare problemet at Montague-familien og Capulet-familien ligger i en seig og voldelig konflikt med hverandre, noe som gjør at Romeo og Julie må møtes i hemmelighet. Det ligger en sky av død og dommedag over skuespillet fra første scene.

Kjærlighet og kynisme

Romeo og Julie forelsker seg i en verden som er for hard for dem. Den rene, unge kjærligheten knuses av krig og kynisme. Men hadde Romeo og Julie bare handlet om dette, ville ikke stykket blitt lest og fortolket igjen og igjen, slik det har blitt i over fire hundre år. Skuespillet er også en forhandling, mellom de forelskede idealistene, de som tror at deres kjærlighet tåler alt og utholder alt, og de mer livserfarne pragmatikerne, de som heller i retning av å mene at de som må ofre mye for kjærligheten, ikke alltid kommer til å synes at det var verd det, når det kommer til stykket.

I Romeo og Julie vies stor plass til de mer distanserte stemmene. Den frittenkende, anarkistiske Mercution tror kjærlighet og hat bare er drifter og blendverk. Den nøkterne fader Lorenzo belærer Romeo om at forelskelsen kan være øredøvende og utslettende, og at den kan få andre, viktige hensyn til å virke uviktige. Og selv Julies amme, en av parets viktigste allierte, synes til sist at omstendighetene blir så vanskelige at de to har bedre muligheter til å bli lykkelige fra hverandre enn sammen.

Ingen av disse tre er slemme eller kalde. De vil Romeo og Julie vel. Men fordi det ikke er de som er i sine følelsers vold, kan de se forelskelsen i et større perspektiv. Men samtidig som de ser mer, ser de også mindre: De vil ikke være i stand til å forstå akkurat hvordan det føles for de to som har oppdaget noen som med ett er blitt uerstattelig. Den forelskede og den forelskedes rådgiver er på forskjellige frekvenser. Begge ser og begge er blinde, og egentlig forstår de ikke hverandre særlig godt.

Isolerende kjærlighet

Kjærligheten isolerer deg. Fra før har Romeo og Julie vært oppslukt av andre fellesskap: Romeo raser rundt med kameratgjengen, Julie er den lydige datteren som med den største selvfølge lar foreldrene plukke ut en fremtidig ektemann. Når de forelsker seg, blir de også tause og hemmelighetsfulle. Det kommer en avstand mellom dem og de andre. De er ikke lenger helt til stede i felles samtaler, ikke lenger en del av samme prosjekt. Den som oppdager en annen, oppdager også seg selv. Det er et interessant grep fra William Shakespeares side at han lar Julie være den som forandrer seg mest, og som er mest klar over at hun forandrer seg. Det er hun som er mest vàr for at forelskelsen er farlig. Plutselig er hun beredt til å forlate alt hun kjenner for å være sammen med én hun egentlig ikke kjenner i det hele tatt. Det er et risikabelt foretagende. Når Romeo vil forsikre henne om sin kjærlighet ved å sverge ved månen, hindrer Julie ham: Hun vil ikke ha en ed som er forankret i noe så skiftende som en måne.

I likhet med flere av kvinnene i Shakespeares kjærlighetshistorier er Julie vaktsom i møte med den unge mannen som renner over seg av kjærlighetserklæringer. Hun vet instinktivt at hun vil ha mest å tape hvis Romeos forelskelse vil vise seg ikke å være så bestandig som han bedyrer at den er. Samtidig er hun full av forelsket selvbevissthet, og rørende nervøs for hva han må tro om henne. Det er et øyeblikk der hun spør om han kan komme til å få lavere tanker om henne fordi han vant henne så fort og lett, og uten at hun var taktisk nok til å spille kostbar.

Den radikale Shakespeare

Fortellingen om Romeo og Julie kom opprinnelig fra Italia. William Shakespeare baserte antagelig sitt skuespill på en engelsk gjendiktning, skrevet av forfatteren Arthur Brooke, som døde året før Shakespeare ble født.

I Brookes dikt brukes historien om Romeo og Julie til skrekk og advarsel, den blir en formaning om å høre på mamma og pappa og ikke holde noe skjult for dem, eller gjøre noe annet dumt, bare fordi man har gått hen og forelsket seg. Slik sett er Brooke på linje med samtiden, mens Shakespeare er radikal. I Shakespeares Storbritannia var familien den viktigste enheten i en farefull verden, den eneste garantien for sikkerhet og omsorg, og det å bryte med slekten eller trosse en far, ville bli betraktet som et dypt forræderi. Det Romeo og Julie gjør, ville være moralsk betenkelig for mange av de som så skuespillet den gangen på slutten av 1500-tallet.

Barsk kjærlighet

Men Romeo og Julie handler ikke bare om den gang da, den handler ikke bare om feidende familier og strenge fedre. Den handler om hvordan du forholder deg når du har møtt en annen som du desperat vil ha, samtidig som det vil innebære å gjøre dramatiske endringer i ditt eget liv, kanskje bryte opp, kanskje såre noen andre. Da melder spørsmålet seg, slik det gjør for dem: Hvor mye tror du denne følelsen tåler av motstand?

Romeo og Julie kompromisser ikke. De satser alt på hverandre. Konsekvensen er død, men også udødelighet. Romeo og Julie rommer noe av litteraturhistoriens fineste og vareste kjærlighetspoesi, men kjærligheten selv er barsk og krevende og voldsom. Det har den vært i alle fall i fire hundre år, og det vil den være i minst fire hundre år til.

Av Inger Merete Hobbelstad, litteraturviter, kommentator i Dagbladet og forfatter av essaysamlingen Å leve med Shakespeare.