Gi meg hånden

En aldrende far kaller familien hjem til seg for å fortelle dem noe. Det er et famlende og følelsessterkt møte mellom ham, de tre døtrene, to barnebarn og et svigerbarn.
Den ene datteren har et vaklende forhold til faren. Ikke bare hadde han et forhold på si og et hemmelig barn mens kona hjemme lå for døden; et par år etter at datteren selv ble mor, kastet faren henne og sønnen ut, og de har ikke hatt kontakt på mange år. Og nyheten som faren nå deler ripper opp i gamle og nye konflikter. Familien blir tvunget inn i et oppgjør med skjebnen og må ta stilling til hverandre og hva som faktisk betyr noe.

Et drømmelag av skuespillere møter Arne Lygres nye tekst i et assosiativt, sanselig og skulpturelt uttrykk skapt av scenograf og kostymedesigner Nia Damerell. Hun og regissør Johannes Holmen Dahl står bak storsuksesser som Lygres Tid for glede, Shakespeares Hamlet og Bergmans Jordbærstedet. De samarbeider denne gangen med videokunstner Pernille Sandberg, som understreker, poengterer og løfter perspektivet på Lygres vaklende karakterer.

Det forrige stykket Lygre skrev for Nationaltheatret, I vårt sted, vant både Ibsenprisen og Heddaprisen, og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Og det er ikke uten grunn at han er en av vår tids største dramatikere; vi kan alle kjenne oss igjen i og røres dypt av hans karakterer. Disse hverdagsmenneskene som gjennom møte med hverandre viser oss sine mørkeste og småligste sider og eksponerer hvor sårbare vi er, både alene og ovenfor hverandre.

Det finnes noe i alle familier, sies det. Og Arne Lygres vittige, poetiske og såre familiedrama treffer på tvers av generasjoner, bakgrunn og livssituasjon. Det handler om de små og store valgene vi tar, som kan få enorme konsekvenser i livene våre, og som fører oss nærmere eller dytter oss lenger fra hverandre. Og om hva som skal til for å rykke oss ut av mønsteret vårt.