Et stykke plastikk

Men hvordan forklare, som politisk korrekt kulturmiddelklasse, at man ikke vil vaske dritten sin selv? Hvordan oppfører man seg som arbeidsgiver i eget hjem? Kan man la penger bli liggende på kjøkkenbenken? Og er det greit å spørre vaskehjelpen om hun vil arve de avlagte kjolene? Når Ulrikes sjef, Serge Haulupa, som elsker å blande kunst og liv, entrer leiligheten og bestemmer seg for å la Jessica bli midtpunkt i hans nye kunstverk, er satiren komplett. Fordommene klasker veggimellom som spagettien de kaster på hverandre, nesten som i et modernistisk kunstverk.

Det er den anerkjente tyske dramatikeren og regissøren Marius von Mayenburg som nå setter sitt eget skuespill, Et stykke plastikk, opp på Amfiscenen. Tittelen spiller på det formbare sosiale råmaterialet vaskehjelpen Jessica, og etter hvert også familien, ender opp med å bli, i kunstneren Serge Haulupas bilde.

Dette er noe så sjelden som en klassisk situasjonskomedie om den liberale middelklassen, med sine høye sosiale ambisjoner og kulturelle jåleri – som selv ikke går på teater for å le. Nådeløst utleverer Mayenburg de kapitalismekritiske, men like fullt selvopptatte og utbyttende, blant oss. Det handler om maktstrukturer og maktmisbruk. Og midt i galskapen vasker Jessica. Spørsmålet er bare: Hvor lenge?

Et stykke plastikk hadde urpremiere på Schaubühne i Berlin i 2015, også da i Marius von Mayenburgs regi. Skuespillet er senere oppført på en rekke scener internasjonalt. Stykket får Norges-premiere i Oslo i 2022.