Alice har krympet seg gjennom en hel regnbue av sanger i eget konfirmasjonsselskap, og har aldri følt seg så liten som når hele selskapet skal synge den rosa sangen, om å «slå ut i full blomst, mens biene summer rundt knoppen».

Alice vet ikke hvor hun skal gjøre av seg. Og under fars tale vil hun bare forsvinne. Han står og lyver om hvor godt han og Alice klarer seg alene etter at moren gikk bort. Sannheten er at de føler seg ensomme begge to. Det er da hun får øye på en hvit kanin.