– Gardinene på kontoret mitt henger der fremdeles, humrer Eirik Stubø.

Etter 12 år som regissør og teatersjef i Sverige er Stubø atter på jobb på sitt gamle teater, som han ledet fra 2000 til 2008. Mye har skjedd på Nationaltheatret siden den gang. Og en del ting har åpenbart stått stille. Rehabiliteringen, for eksempel. Hvem bryr seg om nye gardiner i et bygg der fasaden bokstavelig talt er plastret for at ikke bygningsdeler skal ramle ned?

– Det er sørgelig å se Nationaltheatret i en slik forfatning. Nå blir det vel snart tatt tak?

Selv har regissøren godt grep om manuset til et helt nytt stykke av den anerkjente svenske dramatikeren Lars Norén. Han som i sin tid sjokkerte offentligheten med å skrive selvbiografisk om egen familie. Skuespillene Natten er dagens mor og Kaos er nabo til gud handler om oppveksten med en alkoholisert far og en kreftsyk mor på et hotell familien drev i Skåne. De ble Noréns gjennombrudd som dramatiker og har i løpet av de siste årene blitt iscenesatt av Kjersti Horn her på Nationaltheatret. Med tydelig inspirasjon fra sitt store forbilde, amerikaneren Eugene O'Neill og mesterverket Lang dags ferd mot natt, lar Norén oss møte familien sin med realismen som ramme – direkte og konfronterende. Siden har Norén gang på gang vendt tilbake tilbake til en lignende familiekonstellasjon i forfatterskapet sitt.

Forsonende blikk

Men denne gangen er noe annerledes. Lars Norén har fylt 76 år og har altså ikke forlatt hotellet. Blikket på familien er likevel et annet.

– Etter stillheten er en epilog, og en del av et brudd i forfatterskapet. Det er kortere, knappere, karrigere – og mindre konfronterende. Poeten Norén kommer tydeligere til syne, mener Stubø.

– Er det en mer forsonende sønn som her møter sine foreldre?

– Ja, med årene ser man jo annerledes på ting. Man finner kanskje hendelser man angrer på, som skulle vært ugjort. Og så skriver Norén et drama der han gir blaffen i realisme, men tar seg friheter som i et dikt. Han iscenesetter rett og slett et møte mellom seg selv og sine avdøde foreldre. Dette tror jeg er noe mange kan identifisere seg med. Hvis vi fikk mulighet til en siste samtale, etter døden – etter stillheten – hva ville vi sagt da?

Venner og kolleger

Selv har Stubø jobbet med Lars Noréns tekster i to tiår. Det er tredje gang han regisserer en uroppføring av Norén, og de to teaterarbeiderne er både venner og kolleger.

– Hva gir vennskap til et kunstnerisk arbeid?

– Ingenting, vil jeg påstå. Eller, det gjør det sikkert, men vi snakker aldri om skuespillene eller om forestillingene på scenen. Slik er det med Arne Lygre og Jon Fosse også, som jeg kjenner og har regissert. Med Fosse snakker jeg om helt andre ting når vi møtes, om båter eller fotball eller hva som helst. Én gang forsøkte jeg å snakke med Lars om et stykke, men det var han ikke så interessert i. Ikke husker han hva han har skrevet så godt, heller. Han skriver raskt, og så leser han det aldri igjen – og begynner på noe nytt ganske umiddelbart.

En gave til skuespilleren

I Etter stillheten møter vi karakterene Sønnen, Kvinnen, Faren og Moren på en scene som beskrives som et udefinert rom, både virkelig og i minnet. Mye av handlingen i stykket foregår i tankene. Hvordan fremstille det på scenen?

– Det gjenstår på mange måter å se. Jeg har tenkt på det som om en sønn kommer tilbake til barndomshjemmet sitt for første gang på mange år og oppdager at han fremdeles er sterkt knyttet til det. Men vi er jo ikke på hotellet. Det er litt som i et drømmespill, der tid og rom ikke eksisterer. Minner og historier forsvinner like raskt som de dukker opp. Jeg ser for meg et enkelt, tomt rom, både avspent og konsentrert, der mye ligger i aktørenes spill. Norén er ellers en gave til skuespilleren. Etter stillheten er til tider en forvekslingskomedie på verbalt plan, med mye svart humor. Og renskårne, vakre replikker.

Skuespillerne Stubø jobber med denne gangen, har han også jobbet med før, selv om det er noen år siden. Birgitte Larsen spilte blant annet Hedvig i Stubøs prisbelønnede og internasjonalt anerkjente oppsetning av Vildanden fra 2004. Både Kai Remlov og Liv Bernhoft Osa spilte i uroppføringen av nettopp Lars Noréns Vinterforvaring her på teatret i 2003, et stykke som er en varisjon over den samme tematikken som i Etter stillheten. 

– Hvordan påvirker det arbeidet å jobbe med skuespillere du har samarbeidet med tidligere?

– Forestillingen blir bedre, rett og slett. Det er som et band, vi blir tightere, mer samstemte. Vi kan ta opp tråden der vi slapp i stedet for å begynne på nytt. Men det er klart, det har jo en grense i andre enden. Man må ikke ta hverandre for gitt, man må snakke om det man trenger å snakke om. Som i ethvert forhold.

Øyeblikkets kunst

– I mange år har du hatt ansvar for et helt teater, og ikke bare enkeltforestillinger. Har det påvirket deg som regissør?

– Helt klart. Som teatersjef ser man enkeltforestillingen som en del av en mye større oppsetning, som er hele teatret – og hvordan teatret igjen kommuniserer med samfunnet det er en del av. Hvis du som teatersjef må delta på et møte om for eksempel byggesak før prøve, kan det være en fordel også. Det løfter blikket, og forestillingen blir ikke så overdrevet viktig.

Det avgjørende, for Eirik Stubø, er uansett hva han lærer sammen med skuespillerne på en prøve, ikke hva han selv forsøker å løse i sofaen hjemme.

– Man må ville litt mindre og gi seg mer hen. Først da kan det bli godt teater.

 

Av Marte Stubberød Eielsen

Lars Norén døde den 26. januar 2021. Intervjuet er skrevet før Noréns bortgang.

Fakta

• Eirik Stubø (f. 1965 i Narvik) er regissør med lang fartstid som teatersjef.
  
  
• Stubø har vært teatersjef ved Rogaland Teater (1997–2000), Nationaltheatret (2001– 2008) og ved den svenske nasjonalscenen Dramaten (2015–2019). Han kom da fra stillingen som sjef for Stockholms Stadsteater.
  
  
• Lars Norén (1944–2021) var svensk dramatiker som har skrevet for teater, radio og TV.
  
  
• Norén debuterte som 19-åring med diktsamlingen Syrener, snö i 1963.
  Han har blant annet skrevet skuespillene Personkrets 3:1, Kaos er nabo til gud, Natten er dagens mor, Stillheten og Etter stillheten.