Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo og andre nestleder i Antirasistisk senter:

– Krenkelse er ikke så lett å definere, men det handler om at noen blir veldig fornærmet eller ydmyket. Det finnes selvfølgelig dem som blir lett krenket, men de som bebreider andre for å bli lett krenket, er gjerne ikke selv offer for noen krenkelser. Ikke rent sjelden opplever jeg argumentet «såpass må vi tåle» – uten at dette «vi» er nærmere definert. Og den som bruker slik argumentasjon, har ofte ikke selv vært i den posisjon at vedkommende har måttet tåle noe som helst. Så man sier det gjerne på vegne av noen andre, altså «såpass må du tåle». Og hva den enkelte skal tåle, er individuelt. Men noen krenkelser er faktisk lovstridige. Vi har lover mot injurier, mot ærekrenkelse. Alle krenkelser er med andre ord ikke innenfor loven.

Berit Thorbjørnsrud, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo:

– Jeg vil si at en krenkelse er noe som går dypere enn dagligdagse uenigheter og diskusjoner der noen blir sinna, hissig eller såret.

Jostein Gripsrud, professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen:

– Krenkelse er følelsen av at noen tråkker på ens egen ære, eller fornærmer noe man selv holder for viktig, eller at verdier en tror på, ikke blir tatt på alvor av andre. Krenkelser er noe man oftest naturlig unngår i vanlig sosialt samvær. Det er heller ikke noe en bør tilstrebe i offentlig samtale. Men der kan det ikke unngås at man krenkes iblant, og det må en lære seg å leve med som del av ytringsfriheten vi nyter godt av.

Nora S. Eggen, førstelektor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo:

– En krenkelse er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter.

Og dette sier ordboka:

Krenke betyr å ydmyke, fornærme. Gjennom norrønt krenkja,«gjøre syk, svekke», middelnedertysk krenken, «svekke», avledet av germansk krankian, «gjøre krum», som også har gitt norsk krenge og krank, som betyr «dårlig, skral».

Kilde: Norsk etymologisk ordbok