I En handelsreisendes død sitter karakteren Biff, spilt av Olav Waastad, på rommet sitt i kjelleren og lager nye versjoner av musikken fra farens gamle plater.

– Stykket ser hele tiden tilbake på og referer til en fortid, så det passer godt inn i dramaturgien i stykket, sier Waastad.

80-talls

Musikken er en blanding av gamle klassikere og nyere elektronika og synth-effekter. Regissør Trond Espen Seim har hatt 80-tallet som en viktig referanseramme i forestillingen.

– Trond Espen var klar på at han ville at vi skulle bruke eksisterende låter, nettopp for å skape følelsen av tilbakeblikk, forteller Tønder.

– Det er veldig gøy å ta utgangspunkt i 80-tallsklassikere og få muligheten til å eksperimentere med dem. Man kan gjøre noen endringer slik at publikum fortsatt kan høre hvilken låt det er, eller man kan gjøre dem helt ugjenkjennelige, sier Waastad.

Bergtatt

For Nationaltheatret har Tønder tidligere laget musikk til forestillinger som Grønlandsūtraen, Baby, Vi tygger på tidens knokler, Øy, Konstellasjoner, Strategier for en lysere fremtid, Dekameronen og R.U.R. – Rossums Universal Roboter. Samarbeidet med Olav Waastad er derfor ikke noe nytt; Waastad har hatt roller i flere av de nevnte forestillingene. I tillegg har de arbeidet sammen med musikken til forstillingen Underlandet på Den Nationale Scene i Bergen.

– Jeg hørte Olavs musikk første gang på Ti på Torshov, og jeg ble helt bergtatt – det var virkelig bra. Og jeg tenkte at «denne karen må jeg jobbe med en gang», sier Tønder.

Waastad er fast ansatt skuespiller ved Nationaltheatret, men har lenge hatt en stor interesse for musikk.

– Jeg har hatt musikk som hobby i mange år, forteller Waastad:
– Jeg begynte å skaffe meg mer avansert utstyr, etter hvert kom jeg opp på et nivå hvor jeg kunne komponere litt, og så balla det på seg.

Samarbeidet har fungert godt, mye fordi begge har en forkjærlighet for elektronika-sjangeren. De har likevel noen forskjeller i måten å arbeide på.

– Jeg arbeider mer med samples og legger ofte akkorder oppå allerede eksisterende musikk, jeg kan gjerne bygge ut hele tracks av ett sample, mens Gaute er mer vant til å lage helt nye ting, sier Waastad.

Film versus teater

Tønder har produsert musikk for film, TV og teater i flere år, og det er forskjell på hvordan man arbeider med musikk til henholdsvis film og teater.

– Teater er en mer omfattende prosess, jeg følger kanskje prøvene i flere måneder. I film er det ofte mye som er gjort fra før, og så sitter man etterpå og lager musikken. Teater er mer lekent, det er mer rom for eksperimentering og improvisasjon, sier Tønder.

Teatermusikken skal ifølge Tønder først og fremst fremheve teksten. Teksten er det viktigste, og et godt utgangspunkt for å lage musikk.

Waastad forteller at han blir inspirert av blandingen mellom klassisk og elektronisk musikk, og kontrasten mellom disse sjangrene.

Frie tøyler

Da de fikk henvendelsen fra Trond Espen Seim, hadde skuespilleren allerede en klar ide om musikken i forestillingen. Til tross for noen føringer har Tønder og Waastad arbeidet fritt.

– Han lot oss holde på, og hadde mye tillit til at vi skulle klare det. Det var en veldig inspirerende bestilling! avslutter Tønder.

Av Kaja Mjelstad.