Teater med barn: Fantasiens palass, forventningenes port

Teateret for barn, også for de minste? Ja. Teater er ikke vanskelig. Alt må ikke alltid
forstås, men vil alltid oppleves! Teateropplevelsen vil alltid gi noe, den vil sitte i. Den er så mye mer enn bare avveksling og underholdning. Teateret er magisk, og meningsfylt. Det er et sted hvor de små får lov til å utforske og oppleve, undre seg og drømme seg bort. En arena for fantastiske opplevelser. På teateret har fantasien ingen grenser.

Forstår de teaterstykket, de minste? Ja. De forstår, vi forstår alle på hver vår måte!
Opplevelsen er din egen, stor eller liten. Forståelsen er din egen, slik du opplevde den, følte den, tar den med deg videre, uavhengig av alder og referanser. På teateret skapes stemning. Det er kontakt, menneskelig nærhet, både fysisk og mental tilstedeværelse. En skjerm kan vise en historie. Men teateret lar barna være i den.

Barn evner å leve seg inn i en situasjon, et stykke, en karakter; inn i fantasiverdenen.
Med hodet og med hele kroppen: De sanser, reagerer, husker. Teateret skaper minner. Stykket varer lenge etter at teppet har gått ned.

Barn trenger teater, teater trenger barn

Barn kan ha stor glede av teater fra de er veldig små. Flere forestillinger er laget spesielt for barn helt ned i treårsalderen. De har sin verdi, og de blir verdsatt.

Oppsetninger laget for barn og voksne er forskjellige, men teateret er det samme. Virkelig, levende og nært teater, høytiden og atmosfæren, skaper opplevelser for alle. Teater er en kunstform, en uttrykksform. Teateret er en møteplass, et fantasipalass. Nationaltheatret er et eventyrslott, et bygg fylt med tradisjon og stas.

Barna får sitte i de samme fløyelssetene, i den samme fjonge salen som de voksne. De får kjenne på den samme sitrende forventningen før teppet går opp. Hva skjer nå? Hvilken verden åpner seg?

Barn trenger ikke ta inn over seg byggets arkitektur, teaterets historie, de trenger ikke å kjenne skuespillernes navn. De skal bare oppleve. Føle, fornemme, fantasere. Rammen er grandios og setter scenen på så mange vis, men for de minste er det ofte de små tingene som skaper de store opplevelsene.

Det herlige med barn er at det ikke finnes noen grenser for kreativiteten. De er blant de mest skapende. Barn former sin egen kultur, ut fra sine egne opplevelser og erfaringer. Lys blinker, musikk høres, scenen åpenbares: Følelser, tanker og bilder settes i gang, umiddelbart. Verden utenfor er glemt, for en stund, kanskje for en lang stund; lenge etter at stykket, teaterbesøket, er over.

For barn er mye nytt, ofte. Derfor blir sanseinntrykkene enda sterkere. De opplever ting med hele kroppen. De gisper og de ler; øyne store, munnen åpen. Teateret stimulerer alle de kroppslige sansene: syn og hørsel, berøring og romfølelse.

Nationaltheatret er i seg selv et eventyr for sansene. For et barn (eller for voksne!)
finnes det ikke et eneste kjedelig sted, med de vakre utsmykningene, tekstilene og
bildene. Detaljene i taket. Salen og scenen. Det er så mye å oppdage, å drømme seg
bort i. Det er også et sted for inntrykk og inspirasjon, hvor nye interesser lett skapes – kanskje for livet?

Barn trenger stimulans, avveksling og inspirasjon. Barn trenger teater; gammeldagse,
analoge opplevelser! Teateret trenger barn; nye generasjon som skaper liv, og som kan bære tradisjoner videre i seg selv, og for teateret.

Kreative barn blir kreative voksne

Teateret viser at det er lov: lov å leke med fantasien. Barn gjør det som en selvfølge.
Voksne gjør det, men burde gjøre det mer! Barn er nysgjerrige, og de tør stille spørsmål; enkle og ærlige, gode og nødvendige. På teateret er det også lov å tro på alt: For her kan selvsagt reven snakke! Og hvorfor skulle ikke lys danse og drømmer bli til virkelighet?

Skjermen står sentralt, og den står ofte i veien for virkelighetens sanseverden. Men
atmosfæren, nærheten og magien som finnes i et teaterrom er noe helt annet. Barn
samler seg fortsatt foran filmer og serier og opplever historier sammen, men spranget fra skjerm til scene er større enn man tror. I teateret er alt levende. Her skjer øyeblikkene nå, og barna blir en del av dem.

Skjermene skaper gjerne passivitet. Teateret krever tilstedeværelse, stykkene fostrer
innlevelse og gir næring til fantasi og utvikling, til menneskelig vekst.

Minnenes varige verdi

Verden er kaotisk, livet er hektisk. Mye glemmes, filtreres bort, forsvinner. Noen minner er verdt å ta vare på. Teater skaper minner verdt å ta vare på. De lagres gjerne, et sted i hjernen, kanskje også i hjertet?

Minner skapt i fellesskap varer ofte lengst. Og hva er ikke teater, om ikke fantastiske
minutter opplevd sammen med andre, der fellesskapets omgivelser er en del av selve settingen? Sammen med foreldre og søsken, familie og venner. Minnene setter seg. De kan bli gode å ha, å hente fram senere i livet.

Reisen til julestjernen. Rockeulven. Hakkebakkeskogen. Opplevelsen er ikke over når
teppet faller og lysene tennes. Den blir med videre, som en følelse, et bilde eller en sang man plutselig husker igjen. Minner sitter igjen. De kan hentes fram senere, som en skjult liten scene i hjertet. En kulisse. En karakter. En sang. En kveld i teateret som blir værende, lenge etter at lyset har slukket.

Tekst: Mina Bakken, Ungt Crew