Hvordan skal litteratur oppfattes – på sine helt egne premisser eller er den uløselig forbundet med holdningene til forfatteren som står bak?
Ikke i salg
Teatersalong: Hvor fri er kunsten?
Hvordan skal litteratur oppfattes – på sine helt egne premisser eller er den uløselig forbundet med holdningene til forfatteren som står bak?
På Nationaltheatret spilles for tiden Kunsten å spørre eller Reisen til det sonore landet av Peter Handke. Det skapte massiv debatt da Handke mottok Den internasjonale Ibsenprisen i 2014 på grunn av hans uttalelser rundt krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet hvor han ble beskyldt for å støtte etnisk rensning. Debatten har likhetstrekk med ordskiftet om Knut Hamsun, som mottok Nobelprisen selv om hans nazisympatier var veldokumenterte.
Kan forfattere hevde hva som helst uten at det får konsekvenser?
Fritt Ords rapport fra 2014 viser det motsatte. Her hevder en av tre kunstnere at de opplever at deres ytringsfrihet er begrenset og at de derfor kvier seg for å snakke åpent om personlige meninger i offentligheten.
Hvilke konsekvenser får det for det frie ord og for kunsten? Hvordan forholder vi oss til politisk problematiske forfattere – og bøkene deres? Kan/bør kunst knyttes til kunstnerens politiske holdninger? Hvilke politiske ringvirkninger kan kunstnerens ytringer få? Bør de tas ut av kanon og kulturinstitusjonene? Hvilket ansvar har teatre og forlagshus? Og hvilket ansvar har publikum?
Du møter:
- Rune Berglund Steen, leder av Antirasistisk senter
- Jakob Lothe, professor i litteratur ved Uio og forfatter av boken Etikk i film og litteratur
Victoria Meirik: regissør, dekan ved Teaterhøgskolen og er leder for Norsk Dramatikk Festival
- Linn Stalsberg forfatter, skribent og journalist bla i Klassekampen og Vårt Land
Salongen er gratis og åpen for alle.