The Wild Duck

Henrik Ibsens Villanden forteller historien om familien Ekdal, hvis tilsynelatende lykkelige hverdagsliv blir forstyrret av en gjest fra fortiden. Gregers Werle, som er besatt av å avdekke den absolutte sannheten, avslører flere hemmeligheter om vertskapets fortid og knuser illusjonen om deres lykkelige familie og hjem. Der andre ser lykke, ser Werle bare løgn.

Den lidenskapelige jegeren Gamle Ekdal skjøt en gang en villand, og denne ble senere reddet og pleiet tilbake til livet av familien Ekdal. Villanden har blitt symbolet på en familie fanget i løgner og illusjoner.

Denne oppsetningen av Villanden markerer ikke bare Valstybinis Jaunimo Teatras tilbakevending til temaene og filosofien i Henrik Ibsens dramatikk, som har blitt tolket på teatrets scene mange ganger, men også regissør Oskaras Koršunovas' symbolske forsøk på nok en gang å «dykke ned» i et velkjent dramatisk materiale.

Regissør Oskaras Koršunovas sier dette om oppsetningen:

«Jo mer verden havner i kaos, desto større blir avstanden mellom sannhet og rettferdighet. Jo flere som hevder å ha alle svarene, desto mindre rettferdighet finnes det. Når sannheten erstattes av postsannhet eller propaganda, og rettferdighet bestemmes av ideologier, når sannheten proklameres i sosiale medier og rettferdigheten utøves gjennom likes og algoritmer, er tiden inne for at teateret vender seg mot moralen og taler om den på den eneste måten teateret kan: med kompromissløs perfeksjonisme, full emosjonell renhet og intellektuell klarhet. Jeg kan ikke forestille meg et skuespill som er bedre egnet til dette enn Ibsens Vildanden. Det eneste som trengs, er å plante den i vår egen tid, slik at stykkets moralske spenning får gjenklang i vår tids språk og tegn.»

English:

Henrik Ibsen’s play The Wild Duck tells the story of the Ekdal family, whose seemingly happy daily life is disrupted by a guest from the past. Gregers Werle, who insists on pursuing the absolute truth, reveals the hosts certain secrets about their past and destroys the illusion of their happy family and home. Where others see happiness, Werle sees only lies, and the wild duck shot by the old Ekdal, who was a passionate hunter, and then saved and nursed back to life by the Ekdals becomes the symbol of the family trapped in lies and illusions.

This version of The Wild Duck is not only Valstybinis Jaunimo Teatras’ return to the themes and philosophy of Henrik Ibsen’s plays, which have been interpreted on its stage many times, but also a symbolic attempt by Koršunovas to once again ‘dive’ into well-known dramaturgical material.

According to Oskaras Koršunovas, “The more the world finds itself in a mess, the bigger the divide between truth and justice. The more know-it-alls out there, the less justice. When truth is replaced by post-truth or propaganda, and justice is determined by ideologies, when truth is proclaimed in social networks, and justice carried out by likes and algorithms, it is high time for theater to turn to morality and speak about it in the way that only theater can: with utmost perfectionism, with all emotional purity and intellectual transparency. I can’t think of a play more suitable for this than Ibsen’s The Wild Duck. It just needs to be planted in the present, so that the moral tension of the play resonates with the words and signs of our time.”