Folkets forfatter og Isfolkets mor

Hun ble født på Lena i Oppland i 1924. Faren var en norsk forfatter og skuespiller, og moren var billedkunstner og kom fra svensk adelig slekt. Margit var nest eldst av fem barn, og foreldrene skilte seg da hun var seks år.

Oppveksten var preget av motgang og ustabilitet: en barndom delt mellom Norge og Sverige, vanskelige familieforhold og vonde personlige opplevelser. I senere intervjuer fortalte Margit Sandemo åpent om traumer og overgrep hun hadde vært utsatt for som barn, blant annet at hun drepte en mann som forsøkte å voldta henne da hun var 11–12 år.

Etter gymnaset gikk hun på teaterskole i Stockholm. Hun fikk roller ved teateret og operaen, men i 1945 brøt hun opp fra storbyen og bodde i Valdres i mange år. Der giftet hun seg og fikk tre barn.

Hun leste og skrev ustanselig – og utviklet tidlig en dragning mot det mystiske, sanselige og overnaturlige.

47 bind over sju år

Etter mange år som ukebladforfatter, debuterte Sandemo som romanforfatter i 1964, 40 år gammel. Hun skrev med voldsom kraft og fart, ofte én bok i måneden. Ideen til Sagaen om Isfolket kom til henne i én lang sammenhengende tanke, hevdet hun. Ideen skulle bli til en av de mest omfattende og populære seriene i nordisk litteraturhistorie.

Sagaen om Isfolket ble utgitt fra 1982 til 1989. Her følger vi slekten etter Tengel den Onde, og de etterkommerne som bærer en mørk forbannelse og overnaturlige evner. Fortellingen begynner i 1581 med unge Silje, som overlever en pestbølge i Trondheim og tar til seg to foreldreløse barn. Det ene er Sol, som er etterkommer av Isfolket.

Gjennom 47 bind følger vi slektens gang gjennom flere hundre år – via hekseprosesser, kjærlighetshistorier, kriger, okkultisme og gotisk erotikk. Serien kombinerer elementer fra folketro, romantikk, fantasy og slektskrønike.

En bonde i litteraturens utmark

Margit Sandemo kalte seg selv en bonde i litteraturens utmark. Hun ble lenge ignorert av den litterære eliten, som avfeide bøkene som kioskromaner uten litterær verdi. Hun fikk aldri medlemskap i Den norske forfatterforening. Men Sandemo sto støtt. Hun skrev for folket – og traff dem.

For mange, og særlig unge kvinner, ble Sagaen om Isfolket en døråpner til litteraturens verden. Historiene traff noe som få andre forfattere tok på alvor: Seksualitet, lengsel, magi, traumer, helbredelse og kjærlighetens kraft i møte med skam og skyld. Serien skapte et fellesskap av lesere som følte seg sett, og mange leste bøkene i skjul – som en form for privat opprør mot forventningene om hva man «burde» lese.

Det viktigste var gode historier

Sandemo skrev uten ironi, og med en dyp respekt for sine karakterer og sine lesere. Hun mente selv at det viktigste var å fortelle gode historier som kunne gi trøst og underholdning – og at «fine litterære setninger» ikke måtte komme i veien for det. Den holdningen gjorde henne til en av de mest leste forfatterne i Nordens historie – med 185 bøker og omtrent 40 millioner solgte eksemplarer. Og i 2014 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje for forfatterskapet sitt.

Margit Sandemo døde i 2018 i hjemmet sitt i Skåne, 94 år gammel. Hun etterlot seg ikke bare en imponerende bibliografi, men et eget litterært univers – befolket av sterke kvinner, mektige forfedre, ulmende farer og ukuelig kjærlighet. I dag, 40 år senere, er Sagaen om Isfolket blitt en kultklassiker, som har fått nytt liv i lydbokformat. En litterær skatt som har levd i bokhyller, på nattbord og i lesesirkler – og som nå skal leve videre på teaterscenen.

Kilder: Sveriges Radio, Wikipedia, Forskning.no, NRK og Store norske leksikon.