Magi der mennesker møtes
På teateret skjer alt her og nå – mellom scene og sal, skuespillere og publikum. Anneke von der Lippe og Gisken Armand mener teateret har en helt egen evne til å skape fellesskap. De ønsker at flere skal oppdage magien.
– Har det ikke blitt fint her?
Skuespiller Anneke von der Lippe ser seg rundt i det som nå heter Theaterbaren, midt i selveste Nationaltheatret. Det ærverdige rommet er like gammelt som teateret selv, her er det takmalerier, gull, rød fløyel, en stor balkong med utsikt mot både universitet og storting – og masse historie i veggene.
I fjor fikk dette rommet en skikkelig ansiktsløftning – og Theaterbaren åpnet for servering, også for folk som ikke skal på teater. Baren har sitt eget kunstneriske program – og rommer debatter og kunstnersamtaler.
– Endelig falt den siste brikken på plass for at det kjære, gamle teateret vårt virkelig ble et samlingssted. For folk vil jo det, samles. Snakke om hva de har opplevd på scenen eller bare møtes her for et glass, stemmer skuespillerkollega Gisken Armand i.
– Dette har blitt et sted for unge folk også, og det er så bra. Jeg tror det gjør at teateret oppleves enda mer åpent og inviterende. Her kan folk kjenne seg velkomne, sier von der Lippe.
Mennesker søker sammen
Og det er nettopp teateret som et sted for fellesskap, nærhet og opplevelser, de to erfarne skuespillerne ved Nationaltheatret er invitert til å prate om.
– Jeg tror mange er lei av å sitte foran hver sin skjerm. Vi mennesker søker sammen. Det så vi ikke minst i sommer – tenk bare på hvordan det var under VM i fotball og da kong Harald døde. Det var et folkehav her ute, sier von der Lippe.
– Også kulturopplevelser kan ha en slik samlende funksjon – og teater er jo nettopp et sted der vi møter hverandre, følger Armand opp.
– Hva er det ved teateret som gjør at vi kan føle nærhet?
– Det er samspillet mellom scene og sal hele veien. Hvis publikum visste hvor stor del de er av forestillingen! sier von der Lippe.
Publikum gir energi
Responsen som er med på å skape forestillingen, trenger ikke være hørbar, slik som latter eller applaus. Skuespillerne er vel så oppmerksomme på stillheten og konsentrasjonen i salen.
– Vi føler hvor nærværende publikum er, og det påvirker også spillet vårt. Publikums konsentrasjon gir så mye energi, sier Armand – og selv om hun synes det er stor forskjell på å spille på en stor og en liten scene, mener hun at Hovedscenen på Nationaltheatret, som rommer over 700 mennesker, har sin egen form for intimitet – ikke minst på grunn av energiutvekslingen med publikum. At så mange mennesker kan forenes om noe.
Og det er nettopp på denne største scenen at de to skuespillerne veksler på å spille rollen som Ebenezer Scrooge i Nationaltheatrets iscenesettelse av Charles Dickens’ klassiker En julefortelling denne vinteren.
– Å spille teater er vel en av de viktigste juletradisjonene for oss som jobber på Nationaltheatret, ler Armand, som blant annet har spilt i Reisen til julestjernen, selveste juleklassikeren på teateret, hele sju ganger.
– Og det er veldig fint. Det er en egen stemning her da. Og hvis man ikke synes jula er så hyggelig, så kan publikum komme hit for en annen type fellesskap. Det er ikke mange dager i desember vi ikke spiller, sier Armand.
Avviser både jula og menneskene
I En julefortelling møter vi altså Scrooge, den velstående, ensomme skikkelsen som avviser både jula og menneskene omkring seg. Men gjennom møter med ånder fra fortid, nåtid og framtid blir han tvunget til å se sitt eget liv – og konsekvensene av måten han har levd på.
– Hva er det med Dickens historie som passer så godt i jula?
– På den ene siden handler historien om noen som ikke har noe, men som feirer jul likevel, fordi de er en familie. Scrooge, derimot, har penger, men han er gjerrig og har mistet nærheten til andre. Åndene tvinger ham til å konfrontere det han har mistet, og menneskene han ikke lenger klarer å se, sier von der Lippe.
– Men det er ikke nødvendigvis bare gjerrighet, kontrer Armand.
– Scrooge er drevet av skrekk. Han har vokst opp i fattigdom og er livredd for å havne der igjen.
– Det er sant. Han er en tragisk skikkelse. Og veldig gjenkjennelig i vår tid; finnes det ikke litt for mange som ham? Penger gjør noe med oss. Og fravær av nære relasjoner, sier von der Lippe, som også er aktuell i NRKs nye julekalender Skimmer i adventstida – men der i en ganske annen rolle, som hyggelig bestemor.
– Dickens minner oss om at felleskap er viktigere enn materiell rikdom. Men det har vi kanskje en tendens til å glemme? undrer von der Lippe.
Og da er vi tilbake der vi startet, med felleskapet teateret gir.
«En sånn som går på teater»
– Jeg tror mange tenker at de enten er «en sånn som går på teater» – eller det motsatte, at de føler at terskelen er høy, at teater er noe fremmed, sier Armand.
– Og det må vi gjøre noe med, supplerer von der Lippe.
De to trekker frem arbeidet med å gjøre terskelen lavere: at teateret har flere gode rabattordninger, for eksempel Unge National, der ungdom mellom 15 og 25 år kan få teaterbilletter for kinopris. Og så beliggenheten, da. Nationaltheatret er ikke bare et teater – det er også en togstasjon, et busstopp, en T-banestasjon og trikkeholdeplass med akkurat samme navn. Det sier noe om hvor enkelt det faktisk er å komme seg hit – også for folk som bor utenfor Oslo. Veien til store opplevelser er slett ikke lang.
– Teateret har dessuten veldig hyggelig betjening som hjelper deg med alt du måtte lure på, tilføyer Armand.
I Norges storstue
Så dersom man føler seg fremmed overfor teaterverdenen, anbefaler de to skuespillerne virkelig å forsøke, det er en opplevelse som ikke ligner så mye annet:
– Det er fascinerende, dette levende møtet som forandrer seg fra kveld til kveld – i et uttrykk som rommer omtrent alle kunstformer, sier Armand.
– Og det er så hyggelig å få nye publikummere inn i dette fellesskapet, som jo på en måte er Norges storstue, påpeker von der Lippe.
Nationaltheatret har eksistert siden 1899, så her finner publikum både gammel tradisjon i et av Norges fineste bygg – men også topp moderne scenekunst.
– Du går inn i et hus med snart 130 års historie og møter noe som aldri har skjedd før, og som aldri skjer helt på samme måte igjen, sier von der Lippe og tar en pause.
– Nå ble jeg veldig inspirert til å spille teater, ler hun.
Tekst: Marte Eielsen
