–  En av de tingene jeg setter størst pris på ved De Utvalgte, er at de henvender seg til hele meg, ikke først og fremst til intellektet, slik noen kunstnere gjør, og ikke først og fremst til følelsesapparatet, slik andre kunstnere gjør, men like mye til begge deler. 

Det sier forfatter Carl Frode Tiller, prisbelønnet forfatter og dramatiker. Han har blant annet skrevet romanen og skuespillet Begynnelser, som De Utvalgte iscenesatte ved Trøndelag Teater i 2016, og der bandet Motorpsycho skrev musikken.

– I den tidlige fasen av samarbeidet var jeg redd for at alle de involverte hadde fått for mye frihet i arbeidet og at dette ville føre til en litt sprikende og dermed uforløst forestilling, husker jeg, men kompaniet, med regissør Kari Holtan i spissen, hadde full kontroll. Uten at jeg helt skjønte det, trakk vi i samme retning alle sammen, og da jeg så generalprøven, ble jeg mildt sagt positivt overrasket. 

Tiller beskriver det som å oppleve et massivt bombardement av alle kroppens sanser.

– Boya Bøckmans videoprojeksjoner var vidunderlig poetiske og underlige i det ene øyeblikket, mens de ga skuespillerne rom og muligheter og tilførte en realisme jeg sjelden, om noen gang, har sett i teatersammenheng, i det neste. Motorpsychos musikk var ikke bare med for å understreke stemninger og skape liv og farge, slik man av og til kan få en opplevelse av at musikk fungerer i teateret. Musikken var en integrert, men samtidig en selvstendig og handlingsdrivende kraft, som i tillegg ga en helt spesiell fysisk opplevelse, forteller Tiller.

Alt dette, kombinert med det sterke menneskelige nærværet og fellesskapet som bare teaterformen og teaterrommet kan gi, gjorde at hele kroppen fikk sitt, mener forfatteren. 

– Og slik har jeg opplevd de andre forestillingene jeg har sett av De Utvalgte også. De er estetiske uten å være estetiserende, fantasifulle uten å miste fokus og retning, og intelligente uten å være ekskluderende og bare for de innvidde. 

– Kanskje man kunne kalle forestillingene deres en form for folkelig avantgarde? De Utvalgte er alt på en gang, mener Carl Frode Tiller. 

– Kan ikke tenke meg noe mer spennende

Forfatter, dramatiker og Ibsenpris-vinner Demian Vitanza har også et lidenskapelig forhold til De Utvalgte – og til romanen som er utgangspunktet for forestillingen, nemlig Brannen av Tarjei Vesaas.

– Da jeg fylte 30 år, spurte foreldrene mine om hva jeg ønsket meg. Siden det var rundt tall, ville de gi noe ekstra viktig. Svaret mitt kom kontant: Ingenting gjør meg lykkeligere enn hvis dere klarer å finne Brannen av Tarjei Vesaas, forteller Vitanza.

Forlaget hadde nemlig unnlatt å trykke opp denne romanen fra 1961 da de lanserte sin forrige pocketserie av Vesaas. 

– Jeg hadde fått lese noen sider i en lånt bok og var over meg av begeistring for det underfundige drømmeaktige universet. Foreldrene mine klarte å oppdrive boken, et førsteopplag til og med, og jeg leste den to ganger på rappen. 

Vitanza mener Brannen er et helt eksepsjonelt verk av Tarjei Vesaas, kanskje hans beste, ved siden av Fuglane. Møtet mellom det nøkterne språket og den fantasifulle handlingen gjør at det drømmeaktige blir jordnært og konkret, påpeker han. 

– Når man leser Brannen, får man en følelse av at livet når som helst kan bøye seg og bli noe annet, noe urovekkende og uforutsigbart. Det allegoriske universet henger i, mange år etter lesning, og jeg har lenge vært forundret over at denne romanen ikke har blitt dramatisert. Når det endelig skjer, godt og vel 60 år etter utgivelsen, er det med voldsom kraft, sier Vitanza. 

– Jeg kan ikke tenke meg noe mer spennende enn at nettopp De Utvalgte skal tolke Brannen på Nationaltheatrets hovedscene. De Utvalgte har både følsomheten og fantasien til å gå inn i denne drømmen, eller kanskje marerittet, som Brannen er. 

–  Kunsten er en stifinner

– Det virker som om det er en gjengs oppfatning at all kunst må prøve å si noe; å forklare noe for sitt publikum. Og hvis det ikke er et lag eller syv med mening innenfor selve uttrykket, er det ikke bra kunst. 

Det sier Bent Sæther, frontfigur i bandet Motorpsycho. Han tror imidlertid denne oppfatningen ofte er feil, fordi et kunstverk ikke nødvendigvis er et innlegg i en debatt, ikke en kodet beskjed eller en jålete måte å si noe annet på: 

– Jeg tror kunsten, når den treffer, er en stifinner som leder oss til et sted vi ikke helt visste at vi hadde i oss, og som hjelper oss å oppdage noe glemt eller ukjent i oss selv, sier Sæther.

 – Hver gang jeg har hatt et møte med De Utvalgtes forestillinger, har jeg gått ut med et kart til nye steder i sjelen. Jeg er takknemlig for at De Utvalgte finnes og beriker livet mitt. Hadde de ikke vært der allerede, måtte noen ha funnet dem opp, og det er kanskje de eneste i hele Kultur-Norge jeg kan si noe slikt om. 

Sæther håper at så mange som mulig benytter seg av anledningen til å få se dem i fri flyt på Nationaltheatret på nyåret. 

– Brannen er allerede et ganske så sterkt stykke litteratur. Med De Utvalgtes dramaturgi, scenografi og regi blir det helt fantastisk sterkt stykke teater også.

– Storslått og følelsesfylt

Men hvordan er det å jobbe med De Utvalgte? Gruppa er kjent for å eksperimentere med teaterteknologi og lage scenekunst der skuespillerne, lyd og bilde sidestilles, i en stor, poetisk og teknologisk krevende teaterforestilling. 

Skuespiller Helene Naustdal Bergsholm spiller hovedrollen i Brannen. Hun synes det er spennende, men også utfordrende, å jobbe med teknologien som motspiller. 

– Som skuespiller kan man ikke her ta ansvar for historiefortellingen, man er bare en brikke i det store bildet, og det er krevende – på en deilig måte! Men det er gøy å lage denne typen totalteater. Vi skaper en fortelling som er storslått, følelsesfylt, skummel, marerittaktig og flott, sier Bergsholm.

Hun legger til at De Utvalgte har den samme holdningen som Tarjei Vesaas selv hadde til sin egen roman: Brannen skal ikke forstås, men føles.  

Bergsholm mener det er en fordel om publikum kommer med et åpent sinn. 

– Dette er noe man virkelig ikke har sett før. Det er et gigantisk apparat i gang på scenen. Og så er det jo morsomt at en av de mest teknologisk krevende forestillingene skjer på den gamle Hovedscenen, som snart skal bli ny. Jeg tror det kommer til å bli helt rått. 

 – Sanselig storslått, dypt menneskelig

Også teaterkolleger som skuespiller Kim Haugen og regissør Ilene Sørbø trykker De Utvalgte til sitt bryst. 

Ilene Sørbø har fulgt De Utvalgte, både som regissør, tidligere teateranmelder i Morgenbladet og som medlem i Heddajuryen. Hun var med å kåre De Utvalgte som vinner av den gjeve teaterprisen oppkalt etter Hedda Gabler, i 2019. De Utvalgte vant i klassen for særlig kunstnerisk innsats – og gruppa har til sammen mottatt hele fire Hedda-priser.

– Gjennom flere tiår har De Utvalgte levd opp til sitt eget navns grandiositet; de er valgt ut til å pushe grensene for hva scenekunst er og kan være, mener Sørbø, som beskriver De Utvalgtes scenekunst som sanselig storslått, men også dypt menneskelig. 

– Jeg føler alltid at jeg er med på en teateropplevelse helt utenom det vanlige, når jeg ser en forestilling av De Utvalgte. Dette er scenekunst i ordets rette forstand.

Kollega Kim Haugen har også vært med på å gi De Utvalgte en pris, nemlig Torshovteatrets Venners pris i 2010. Han fremhever De Utvalgte som en original teatergruppe, som kombinerer dyptpløyende skuespillerprestasjoner og en besettende bruk av moderne teknologi. 

– Å oppleve en forestilling av De Utvalgte på Hovedscenen, med alle de spektakulære virkemidlene det åpner for, er en unik sjanse, man ikke bør la gå fra seg!

Av Marte Stubberød Eielsen

Visste du dette om De Utvalgte?

• Deres forestillinger beveger seg i grenselandet mellom teater, billedkunst og performance.
• Gruppa har som de første i verden utviklet ny teknologi som tar i bruk 3D-film som scenografi og historieforteller.
• Forestillingene har ofte en rollebesetning som består av mennesker med og uten skuespillererfaring. Dette tilfører en dimensjon i spillet med roller og identiteter, autentisitet og teatralitet.
• De Utvalgte har samarbeidet med aktører som advokat Tor Erling Staff, kunstner Ari Behn, battlerapper Nils m/Skils og rockebandet Motorpsycho.
• Priser: Fire Heddapriser i 2012, 2013 og 2019. Kritikerprisen i 2011-12 og Torshovteatrets Venners pris i 2010