Da jeg var 16 var jeg allerede håpløs
Få en smakebit av manuset til Menneske, kjære menneske, som er dramatisert av Anders T. Andersen. Tekst av Nils-Øivind Haagensen, hentet fra hans nye bok Det uregjerlige.
ERLAND
I dag kan jeg skrive
at da jeg var 16
var jeg allerede håpløs
ANDRINE
da jeg var 16 satt jeg på benken
ERLAND
da jeg var 16 fikk jeg bare spille
de siste ti
TROND ESPEN
jeg varma opp
hele tida
ANDRINE
og at jeg
da jeg var 17
intervjua
en av lærerne mine,
ERLAND
hun
som var litt annerledes, litt
kul, hun som jeg ville
bli som
en dag
ANDRINE
Wenche het
hun og da jeg spurte
henne om meningen med livet
ERLAND
(jeg har blitt en bedre intervjuer med åra)
ANDRINE
svarte hun at meningen med livet
er å leve meningsfylt
LIV
og hadde jeg skjønt
på ordentlig
hva hun mente med det
så hadde jeg satt meg utenfor
videregående
dagen etter
og streika
TROND ESPEN
og jeg tror
hun ville satt seg
ved siden av
men
sannheten er
at den eneste dagen
jeg skulka
skulka jeg fordi
jeg ikke hadde skulka en eneste dag
inntil da
ERLAND
jeg hadde perfekt oppmøte
og ble plutselig flau
TROND ESPEN
for bare duster
har perfekt oppmøte
ikke sant?
ANDRINE
og så skulka jeg
hoppa på en buss og gikk
gatelangs i noen timer bare at:
ingen la mere til det!
ERLAND
jeg fikk ikke fravær
og jeg har fortsatt perfekt oppmøte
uten at verden har blitt
et bedre sted
TROND ESPEN
ja, i dag kan jeg skrive
slike menneskeskapte linjer, som
for eksempel: jeg skulka
og ingen la merke til det
eller: skogen brenner
og ingen vil slukke den
ANDRINE
eller: isen smelter
og dyra dør
og insektene forsvinner
og blablabla
TROND ESPEN
og hvis jeg
den gang
hadde fått lov til å tale
for et samlet FN
i New York
så ville jeg sagt det
jeg trodde
de ville jeg skulle si
LIV
i håp om at de skulle like meg
Løfte meg opp og
klemme meg
og
like meg
TROND ESPEN
for et flott barn!
ANDRINE
hvilken inspirasjon!
TROND ESPEN
og jeg ville sikkert gjort
det samme
i dag
Nils-Øivind Haagensens bok Det uregjerlige utgis på Oktober forlag februar 2020.