Hopp til innhold
125 år

Fotograf: NT

Peter Handkes road movie

 – Kunsten å spørre eller Reisen til det sonore landet handler like mye om en indre reise som en fysisk reise. Som en klassisk road movie, sier regissør Melanie Mederlind.

– Peter Handke har alltid vært en kontroversiell kunstner. Og med et selvbilde som rebell, har kontroversen og motstanden blitt en del av Handkes egen måte å forholde seg til kunsten sin på.

Det sier den svenske regissøren Melanie Mederlind, som til høsten gir seg i kast med Peter Handkes drama Kunsten å spørre eller Reisen til det sonore landet fra 1989.

Dette er første gang Nationaltheatret setter opp et stykke av Peter Handke, den kontroversielle, østerrikske forfatteren som i 2014 ble tildelt Den internasjonale Ibsenprisen.

Handke er blant annet blitt beskyldt for å bagatellisere serbiske krigshandlinger. Utenfor Nationaltheatret demonstrerte folk i protest mot juryens beslutning, mens andre, som Karl Ove Knausgård, mente at en forfatters holdninger er uvesentlige i forhold til litteraturen han eller hun skriver. Regissør Melanie Mederlind forstår Knausgårds synspunkt, men mener at det ikke er mulig å skille personen Handke fra tekstene hans.

– Forståelsen av et kunstverk går ofte gjennom en kunstners biografi. Slik er det i hvert fall med Peter Handke, som lager veldig personlig kunst – med en rebelsk grunnholdning.

Å stille riktige spørsmål

Dramatikeren har selv kalt Kunsten å spørre eller Reisen til det sonore landet for sitt Faust. I arbeidet med stykket skal Handke ha vært særlig inspirert av Wilhelm Meisters læreår av Goethe og The narrow road to the deep north av den japanske poeten Matsuo Basho. Mederlind beskriver Handkes tekst som en indre og ytre reiseskildring, der en gruppe ulike mennesker begir seg ut på en reise mot «det dype nord».

– Møtet mellom mennesket og naturen er en sentral idé i stykket. Mennesket reiser for å lære seg selv bedre å kjenne. I naturen lærer vi å leve i nuet og å sette pris på øyeblikket, erfaringer som er meget relevante for vår tid, sier Mederlind.

På reisen lærer karakterene å stille de riktige spørsmålene og ikke bare finne de riktige svarene. Å stille spørsmål er en forutsetning for kunsten, men å stille riktige spørsmål er en kunst i seg selv, påpeker Mederlind, og siterer en replikk fra stykket: «Det finnes ingen tragedier for et spørrende menneske.»

Motvillig dramatiker

Handkes dramatikk har lenge fascinert teaterregissøren, som allerede under sin regiutdannelse, på Dramatiska Institutet i Stockholm, satte opp Handkes stykke Sjävlanklagelse.

– Da Peter Handke begynte å skrive dramatikk, gjorde han motstand mot teatrets konvensjoner; man kan si at han var en motvillig dramatiker. Det var nettopp hans språkkritikk og mistenksomhet mot konvensjonelle, dramatiske former, som vekket min interesse.

Denne synliggjøringen av språkets iboende maktstrukturer og hvordan de påvirker oss som individer, er noe Handke har til felles med en annen østerrisk dramatiker Mederlind setter høyt: nobelprisvinneren Elfriede Jelinek. I 2007 ble Mederlind Hedda-nominert for sin oppsetning av Jelineks teaterstykke Ulrike Maria Stuart på Nationaltheatret. Den gang som nå samarbeidet hun med scenograf Katrin Nottrodt. Denne gangen har de i tillegg fått komponist og lyddesigner Simon Revholt med på det kunstneriske laget.

Reisen til det sonore landet betyr reisen til det klangfulle landet – derav Mederlinds ønske om et tonesatt uttrykk.

En av scenanvisningene lyder: «Mennesketomt på scenen. Det begynner å snø».

– Hvordan høres fallende snø ut? Og hvordan høres det ut i «det dype nord»? Hvordan høres det ut på Arktis? Det betyr ikke at vi søker en realistisk gjengivelse av disse lydene, men kanskje mer en poetisk idé om naturens egen klang, forklarer regissøren.

Folkekjære skuespillere

Det klangfulle uttrykket vil få god hjelp av skuespillerne Mari Maurstad og Per Christian Ellefsen, som blir utfordret til å fremføre Handkes tekst på en ukonvensjonell måte.

– De kommer til å spille to roller som synger sine replikker, som et tyskt «singspiel». Jeg ønsket å jobbe med Mari og Per Christian, fordi de har stor erfaring fra både komedier og musikaler, og selvfølgelig fordi de er to folkekjære skuespillere, sier Mederlind.

Målet er å realisere den ytre reisen og den indre metamorfosen i møtet mellom mennesket og naturen.

Av Ilene Sørbøe