Tony Kushners Engler i Amerika er proppfull av religiøs tematikk og referanser. Slik som engler, profetkall, guddommelige orgasmer, hellige bøker og byer, forfedre, endetidsfrykt og messiasforventing. I kunstnerisk lek veves religion sammen med menneskeliv og et samfunn i krise. Hallusinasjoner og åpenbaringer behandles like seriøst – og useriøst – som politiske argumenter. Stykket skiller like lite mellom det ordinære og det ekstraordinære som mellom det personlige og politiske. Alt er mesterlig vevd sammen og gir publikum det klassikere skal gi: uendelig med spennende tolkningsrom.

Det handler om 1980-tallet, men er like relevant i dag. Det handler om aidsepidemien, men tematiserer sykdom, stigma og utenforskap på en måte som også ligner de bibelske spedalske på Jesu tid. Engler i Amerika er et kjærlighetsdrama, politisk drama, sykdomsdrama, eksistensielt drama, moralsk drama, familiedrama, kosmisk drama, nasjonalt drama. Og det er befriende humoristisk. Stykkets genistrek er at det viser oss hvordan alt dette henger uløselig sammen, alltid.

Lek med religion

Slik en dragartist leker med kjønn, leker Kushner med religion. På den måten skaper han en skeiv teologisk rammefortelling som både tar religion på alvor og som gir nødvendig kritikk av hva ulike trosforestillinger, symboler og religiøse fortellinger kan skape i menneskers liv.

For religion kan skape tro, håp og livsmot, men den kan også være livsfarlig giftig. Det vet Kushner, og det vet alle skeive. Men i stedet for å portrettere religion ensidig som en giftig fiende, slik for eksempel nyateister ofte gjør i dag eller slik islamofobien krever, tar han i stedet kyndig definisjonsmakt over religionen og fremstiller den i en slags drag.

Engelen eller budbringeren

Gjennom engelen som kommer for å kalle aidssyke Prior til å bli profet, omskriver Kushner gamle teologiske fraser til hellig seksualitet: Regina Vagina! Deus Erectus! Ekstase in Excelsis! Engelen er erotisk, har «åtte vaginaer og en bukett av falloser» og kommer ikke bare med bud slik tradisjonelle engler gjør, men også med orgasme. Religionenes historie med å påføre mennesker skam,

kroppsforakt, kontroll og fordømmelse knyttet til kjønn og seksualitet, blir lekent speilet av hellig nytelse. Det er både komisk og alvorlig på samme tid.

Videre viser Kushner gjennom engelen hvordan religionen er virksom som kulturelle røtter og meningsunivers i et samfunnsliv. De individuelle livskrisene, aidskrisen i homsemiljøet og den amerikanske politiske samfunnskrisen blir samlet rammet inn av en kosmisk fortelling. Engelen er kommet til Prior fordi det er desperate tilstander i himmelen. Krisene på jorden har skapt krise i himmelen. Englene er blitt gudsforlatt og forsøker å redde både seg selv og menneskene. Kosmologien legges i engelens munn. Hun forteller Prior både om hvordan alt blir til (skapelsesberetning) og hvordan det har gått så galt i verden (syndefall), slik at han skal kunne forstå og handle. Publikum får følge Priors forvirring og valg ledsaget av en klok og kritisk Belize.

Fruktbar kritikk

Vi møter også mormoneren og advokaten Joe, som har utslettet seg selv og sin seksualitet i Guds navn. Vi møter jødiske Louis, som strever med skyld etter å ha sviktet sin kjære. Og flere. Kushner skriver dessuten inn bibelfortellingen om Jakobs kamp og himmelstigen i møtet med både Prior og Joes kamp for sine liv, en fortelling som er viktig for mange skeive miljøer og som fins i både jødisk, kristen og muslimsk tradisjon. Dette er bare noen få eksempler.

Kushner behersker religion mesterlig, både som teologi, livstolkning og kulturelt og politisk fenomen. Han tar både mormonisme, jødedom og WASP-kristendom – hvit anglo-protestantisk kristendom – lekent på kornet og viser oss sammenhenger mange kanskje ikke har sett før. Og aller viktigst: Han viser hvordan menneskers liv og erfaringer må være garanti mot tilstivnet og destruktiv religion. Slik blir religionskritikken fruktbar, nettopp fordi den både er innsiktsfull og befriende.