Byggmester Solness
Kan man være byggmester uten å være menneske?
Han kommer fra Paris med en koffert full av ambisjoner og et hode fullt av ideer. En grunnmur. Resten skal Stéphane Braunschweig bygge sammen med skuespillerne.
– Jeg vil bygge en bro – mellom Byggmester Solness og andre Ibsen-stykker. Peer Gynt, Brand, John Garbriel Borkman, Vildanden – man finner dem alle i Byggmester Solness, mener Stéphane Braunschweig.
Det er den franske regissøren og teatersjefen ved anerkjente Odéon – Théâtre de l'Europe i Paris sitt eget ønske å få sette opp akkurat dette Ibsen-stykket, på Nationaltheatret, under Ibsenfestivalen 2018.
Tidligere har han gjestet festivalen med både Gengangere og Vildanden. Dypdykk i Henrik Ibsens ord og tanker gjennom en lang teaterkarriere har gitt ham en viss innsikt i det norske. Folkesjel og sinnelag, tusser og troll, borgerskap og jantelov. Men norsk kan han ikke. Det hindrer ham ikke i å sette opp Ibsens symbolske og eksistensielle drama om byggmesteren som har ofret både egen og andres lykke for kunsten – på norsk, med norske skuespillere – i Ibsens hjemland.
Braunschweig, kjent for sine stilrene, klassiske oppsetninger, liker å starte arbeidet med skuespillerne med blanke ark. De skal skape noe sammen.
– For meg blir teater best når skuespillerne selv får skape, fantasere og foreslå.
– Hovedrollen er det Mads Ousdal som skal spille. Hva gjør ham til en egnet byggmester Solness, tenker du?
– Jeg ønsket meg en intelligent skuespiller. En som kan levendegjøre en mann med både sjarm og djevelskap i seg, med en dybde og et mørke under overflaten. Jeg tror Mads har alt dette, og jeg gleder meg veldig til å jobben med ham, Gisken Armand, Mariann Hole og de andre skuespillerne.
Byggmester Halvard Solness er en godt voksen mann, barnløs og gift med Aline. De to er ikke spesielt lykkelige sammen. Solness har hatt suksess i yrkeslivet, men selv mener han at han burde ha utrettet mer. Han er en mann som drømmer om å bygge høyt og stort, men bærer på mye skyld og skam. Over ikke å ha klart å bygge et hjem og en familie. Over at de to små barna hans døde. Over kona, som er ulykkelig.
Han er redd, både for seg selv, for fortiden og ikke minst fremtiden. Det skremmer ham å ikke lenger være den unge og fremadstormende, og det skremmer ham å bli forbigått av de unge og talentfulle.
– Du mener du kan finne mange av Ibsens skikkelser i Byggmester Solness. Hva er fellesnevneren mellom for eksempel den svikefulle lystløgneren Peer Gynt og byggmester Halvard Solness?
– De er begge menn med store drømmer som løfter dem opp, og som trekker dem ned. De er artister, med store egoer. De gir løfter om slott og rikdom, men glemmer og bryter løftene de har gitt, sier Braunschweig.
Mens Peer Gynt er den unge og selvsentrerte eventyreren, er byggmester Solness den eldre utgaven av den samme typen sterke individualist, påpeker Braunschweig, som mener Byggmester Solness i høyeste grad er relevant for et publikum i 2018.
– Å utforske psyken til en karakter som byggmester Solness, er enormt spennende. Dette er historien om en mann som har levd på utsiden av sitt eget liv. En plaget mann, full av motsetninger, som er sterk, men samtidig svak, sier Braunschweig.
At stykket spenner mellom fantasi og realisme, er også noe han mener gjør det interessant å jobbe med.
Stéphane Braunschweig er selv 54 år. Ikke gammel, men heller ikke lenger i kategorien ung og fremadstormende. Kjenner han seg igjen i Halvard Solness?
– Tja. Det er en grunn til at jeg setter opp dette stykket nå, og ikke da jeg var 25. Den gang var det Peer Gynt som appellerte mest til meg. Nå har jeg den modenheten som gjør at Byggmester Solness interesserer meg, som menneske og som regissør.
– Frykter du de unge og talentfulle?
– Nei. Kanskje fordi jeg synes det er så spennende å hjelpe frem unge talenter. Det gir meg stor tilfredsstillelse å bidra til at det skapes godt teater. Som teatersjef må du jo ha denne evnen.
– Oppleves det annerledes å sette opp Ibsen i Norge, enn i Frankrike?
– Ja. Her er jo Ibsen en nasjonal institusjon, som alle kjenner til. Som utlending kan jeg kanskje tilføre noe annet, antagelig med litt mindre ærefrykt og en forfriskende måte å angripe teksten på.
Braunschweig ønsker å være tro mot teksten, men vaske bort det som er uforståelig og som tilhører en annen tid. Historien skal finne sted i dag. I vår tid.
– Hvordan vil du beskrive deg selv som regissør?
– Som inkluderende. Og utholdende. Jeg gir meg ikke før jeg er fornøyd. Og jeg bruker lang tid på å bli fornøyd.
Av Kirsti Ellefsen
Kan man være byggmester uten å være menneske?
Du kan sikre deg billetter tidlig, få varsel om nye forestillinger, bli invitert til arrangementer og motta eksklusive tilbud