Main menu and utilities

Fotograf: Perfugelli.com

Reisen til snillheten

Vi minnes avdøde Per Fugelli, professor i sosialmedisin, forfatter av flere bøker og bestefar, som skrev denne artikkelen om snillhet i forbindelse med nyoppsetningen av Reisen til julestjernen i fjor.

Hva er snillhet? Jeg er på Røst, en øy med 592 mennesker på, ti mil ute i Nordishavet. Jeg er her med barnebarna mine, Rebecca, Diego og Per. Vi har fisket kveite og drukket kakao, for det er kaldt på havet. Nå har vi seminar om snillhet.

Forskningsspørsmålet er: Hva er det å være snill? Her er svarene: Snillhet er å hjelpe andre uten å få noe for det. Snillhet er å gjøre andre glade. For å være snill, må du ha følehorn for hvordan andre har det og hva de ønsker seg. For å være snill, må du godta den andre. Snill, sier de tre vise barnebarn, er noe du er, naturlig, av hjertet. Du kan ikke være snill med hjernen.

På seminarets siste dag har Per lest Pippi Langstrømpe som hilser med ordene «Den sterkeste må være den snilleste».

En gave

Snillhet er en gave ikke bare for den som får, men også for den som gir snillhet. Du får god samvittighet, kanskje menneskets beste lykkepille. Du opplever mange tillitsfulle menneskemøter. Du kommer til himmelen i alle religioner. Snillhet er en lykkepille for den enkelte.

Men snillhet er også et sosialt vitamin, et bindemiddel som holder flokken sammen. Snillhet styrker de grunnstoffene menneskelivet og samfunnslivet trenger: verdighet, selvstendighet, tilhørighet, trivsel og trygghet. Den som møter snillhet, får verdighet. Du blir sett og godtatt som deg. Du blir anerkjent i kraft av å være menneske, upåvirket av pynt, rikdom, makt. Vi får respekt for Sonja, lenge før hun blir Gulltopp.

Den som er omringet av snillhet, får også mot til å være seg selv. Snillheten er raus. Den verdsetter mennesket som enestående skapning. Sonja, den fattige skogjenta, sier til kongen: Jeg vil gå og finne julestjernen fordi du våger å tro på meg.

Noe vi lengter etter

Når folk vil hverandre vel, oppstår den gode flokkfølelsen. Da går samfunnet inn i snill evolusjon, i stedet for voldelig revolusjon. Snillhet oversatt til politikk heter solidaritet. Det er snillhet vi har bygd velferdsstaten med. Sonja lover: «Julestjernen skinner for alle, den, skal jeg si deg. Du kan få den, hvis du vil gi den hjertet ditt.»

Snillhet skaper trivsel. Det er kaldt i slottet når den bitre kongen og onde greven får råde. Snillhet er en energi som fører til sosial oppvarming. Menneskene opplever det vi lengter mest etter: Å elske og å bli elsket. I et snilt samfunn erfarer vi sannheten i Håvamåls ord «Mennesket er menneskets glede».

Snillhet hjelper oss på sporet av trygghet. Du vet at du vil få hjelp, selv om du faller av livets lykkehjul. Du vet at de fleste tror godt om deg. Dermed oppstår trygghetens betingelse: Tillit. Sonja er rik på tillit. Hun stoler på nisser og småfugl, ja, til og med på Den onde greven som vil kaste henne i ormegården eller legge henne i en spikertønne og rulle den utfor fjellet.

Noe å våge

I det rådende politiske klima setter man gjerne dum foran snill. «Godhetstyranniet» og «snillister» er nyord som skal gjøre snillhet til en tåpelighet. Det er dumt «å være et pakkesel for andres vel», for å si det med Peer Gynt. Det er smart å tenke egennytte og være snill i fjernområdene.

Jeg vil på vegne av snillheten, gjerne dumsnillheten, be høyt: Ta sjansen på Sonja. Hun finner julestjernen, fordi hun er snill. Vi må våge å være snille, selv om snillheten av og til kan være feil og bli utnyttet.

Tenk deg mennesket og flokken uten snillhet. Ingen vil hjelpe. Alle møter deg med mistenksomhet. Ingen spør hvordan du har det. Ingen godtar deg som den du er. Hvor blir det da av grunnstoffene våre: verdigheten, motet til å være deg selv, kjenne deg godtatt i flokk – trivselen, tryggheten?

Sonja og julestjernen viser oss at vi må bygge liv og samfunn på snillhet. Alternativet er så mye verre. Da vil juletrærne våre visne, sier Julemannen.

Av Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, forfatter av flere bøker og bestefar. Skrevet til nypremieren av Reisen til julestjernen, oktober 2016.