Main menu and utilities

Regissør og dramatiker Tyra Tønnessen

Fotograf: Erika Hebbert

Oppskrift på en julemiddag

Improvisasjon var hovedingrediensen da regissør og dramatiker Tyra Tønnessen skapte braksuksessen Julemiddag – i tett samarbeid med skuespillerne.

Improvisasjon er en eldgammel måte å lage forestillinger på. Helt fra gresk og romersk teater, via middelalderens «commedia dell’arte» og fram til vår egen tid, er det utviklet ulike metoder for improvisasjon som kan lede fram til ferdig forestilling.

Felles for all improvisasjon er at den søker spontane impulser, det ubevisste, det som finnes utenfor kontroll og orden. Improvisasjonen kan på sitt beste sette oss i kontakt med strømmer i tiden som språk og tanke ikke ennå har klart å formulere.

Personlig

Julemiddag består av historier fra 16 skuespilleres familier, videreutviklet gjennom improvisasjon og fantasi. Pluss en god porsjon norgeshistorie. Viljen til samarbeid, fred og harmoni er et framtredende trekk både ved norgeshistorien og ved de fleste familiers julehøytid. Finnes det likevel materiale til dramatisk konflikt i dette?

Å forstå et menneske

Arbeidet vårt begynte med karakterene. Menneskenes ekte liv var utgangspunkt for historien. Hver skuespiller fortalte om et nært familiemedlem, en de kjenner så godt at de kan gjette hvordan vedkommende vil reagere i hypotetiske situasjoner. Vi forsøkte å forstå disse ulike personenes kjerne. For å hjelpe oss å forstå et menneskes gjennomgående mål, stilte vi spørsmålet: Hva er dette menneskets idé om lykke?

Etter å ha valgt ut noen av disse mennesketypene, satte vi dem sammen i nye konstellasjoner: Vi lot den enes søster bli gift med den andres far og så videre.

Inspirert av Thorton Wilders The Long Christmas Dinner satte vi dem så rundt julebordet. Ville sammenstillingen av ulike karakterer med ulike livsmål i seg selv skape dramatisk konflikt? Skjerper julen konflikter? En slags reality-lek med fiktive, men likevel opprinnelig ekte mennesker kom i gang, og en rekke situasjoner oppsto straks rundt bordet.

Stort og lite

I tillegg ga vi dem ytre omstendigheter fra ulike historiske epoker. Hva påvirker oss mest, det som skjer her og nå rundt bordet, eller store historiske, politiske og økonomiske rammer? Begge deler. De store omstendighetene er fundamentet og forutsetningen for de små. Og nettopp forholdet mellom de nære relasjonene i øyeblikket og de langsomt skiftende ytre omstendighetene ble et hovedtema for arbeidet. Forestillingen har blitt til i to etapper. Først deltok en klasse skuespillerstudenter fra Kunsthøgskolen. På grunnlag av deres improvisasjoner skrev jeg et manus som Nationaltheatrets skuespillere har improvisert videre over.

Angår mange

Det improviserte materialet er forestillingens hovedinnhold. Min oppgave har vært å legge premissene for improvisasjonen, velge ut karakterer, bestemme når og hvordan de møtes og hvilke omstendigheter som påvirker dem. Og selvfølgelig dikte litt der det trengtes. Forestillingens dramaturgi og overordnede tanke har kommet til og blitt formet underveis. Jeg har måttet lete etter det allmenne i det individuelle, den dypere mening i den spontane impuls, det store bildet i det lille. Jeg har bestemt hvilke spor som skal forfølges og videreutvikles. Ut av dette har jeg skapt forestillingens dramaturgi og forsøkt å løfte fram noe som forhåpentligvis angår flere enn de involverte.

Av Tyra Tønnessen, regissør og dramatiker