Main menu and utilities

Fotograf: Siren Høyland Sæter

Med ekstrem presisjon i språket

Heldigvis for norsk dramatikk, ble Arne Lygre aldri noen stor skuespiller. Nå er det klart for urpremiere på stykket Meg nær

– Jeg hadde en idé eller drøm om å skrive helt siden jeg var ganske liten, men jeg turte lenge ikke å nærme meg den. Senere prøvde jeg meg som skuespiller en stund, søkte på Teaterhøgskolen og jobbet i en frigruppe, men skjønte at det ikke passet meg, forteller Arne Lygre.

Midt under arbeidet med en rolle i en krimserie på begynnelsen av 1990-tallet, bestemte han som skulle bli en av Norges mest anerkjente dramatikere seg for at han måtte skrive. «Jeg skal bare komme meg igjennom dette, og så skal jeg begynne å skrive», tenkte den feilcastede skuespilleren på vei til prøver. Og siden Lygre allerede hadde et bevisst forhold til tekst og rom i teatret, var dramatikk den naturlige veien å gå.

– Alle ideer som kom, var knyttet til et scenisk rom.

Året var 1993, og tre år senere debuterte Lygre på Dramatikkfestivalen med enakteren Mamma og meg og menn, som ble produsert av Nationaltheatret. I dag spilles stykkene hans over hele verden, bøkene hans har blitt oversatt til 20 språk og han har mottatt høythengende priser som Brageprisen i 2004 for novellesamlingen Tid inne, Ibsenprisen for 2012 for Jeg forsvinner og Heddaprisen for beste scenetekst i 2017 for La deg være. Stykket skrev han mens han var husdramatiker på Nationaltheatret.

– Det å høre til et teaterhus har absolutt sine fordeler, jeg ble kjent med flere i ensemblet, og jeg var koblet på det som skjedde på huset. Det likte jeg godt. Jeg skulle gjerne hatt den tilknytningen mye lenger.

Å oppleve sitt verk

La deg være ble regissert av Johannes Holmen Dahl, som er kjent for et finstemt og minimalistisk uttrykk – det motsatte av Sigrid Strøm Reibo, som nå skal ha regi på Meg nær. Strøm Reibos uttrykk er gjerne fargerikt og lekent, slik som i Shakespeare-suksessen Som dere vil på Nationaltheatret.

– Jeg gleder meg veldig til dette. Jeg har kjent Sigrid i noen år, og vi har snakket om å samarbeide. Jeg liker at tekstene mine kan strekkes og få nye blikk på seg, forteller Lygre.

Han er bevisst på at han skriver en litterær tekst som noen andre skal lage en teaterforestilling av.

– Jeg skiller mellom teksten, altså mitt verk, og hvilket uttrykk det får scenisk. Det å komme inn og få oppleve sitt eget verk som en deltager, men samtidig litt utenfra, er alltid utrolig givende.

Et Lygre-stykke

Dramatikken til Arne Lygre kjennetegnes ved en ekstrem presisjon i språket, replikker skåret ned til beinet og en tidvis opphøyet stemning i fortellergrep og ordvalg. Med få referanser til verden utenfor, oppleves stykkene som om de eksisterer i et avgrenset rom. Det ligger en teatralsk minimalisme i språket som åpner opp for iscenesettelser av vidt forskjellig karakter. Det er ordets makt, både på scenen og på boksidene, der karakterene kan skifte og bli en annen fra en replikk til en annen. Språket hans er særegent og selvstendig, i teatermiljøet kaller man det et Lygre-stykke, fordi det er vanskelig å sammenligne ham med andre dramatikere.

Hovedkarakteren i Meg nær heter Hun, og gjennom de andre navnene forstår man hvordan karakterene står i relasjon til henne: En fremmed, En venn, En kjæreste. Og akkurat som karakternavnene står i relasjon til hverandre, står stykkene til Lygre i relasjon til hverandre. Meg nær kaller han tvillingstykket til La deg være.

– Jeg vil alltid ha med meg noe fra tidligere verk som jeg vil videreutvikle og foredle på en litt ny måte i mitt neste verk.

La deg være meg nær

– Hvordan går du i gang med å skrive et nytt stykke?

– Ganske sakte danner det seg en åpningstekst eller et åpningsbilde, som jeg etter hvert jobber videre med. Jeg føler meg frem i språket, kjenner etter om replikkene utvider situasjonen, karakterene. Jeg vet aldri hvor jeg skal, men litt etter litt kommer det gjerne ideer til en struktur.

Denne strukturen er ofte tydelig når man leser stykkene, men vanskeligere å få øye på i iscenesettelsene. For den oppmerksomme kan det være givende å oppleve at teksten går opp, nesten som et mattestykke, der tidshopp, fortellergrep og antall karakterer har en bakenforliggende mening. Dette går aldri på bekostning av innholdet, men løfter frem Lygres tematikk:

– Det er ofte knyttet til en undersøkelse av egen identitet eller egen identitetsdannelse, om hvordan man har blitt den man har blitt, og i hvor stor grad man kan ta et steg videre ifra det. Og hvordan dette skjer i relasjon til andre, sier Lygre.

Titlene til tvillingstykkene kan kobles sammen: La deg være meg nær, noe som underbygger nettopp relasjonsforhold. I Meg nær har hovedkarakteren, Hun, mistet sin mor. Hun møter kvinnen En fremmed, som har forlatt huset sitt og er på reise.

– De skyver hverandre ut i noe annet. De er beredt på forandring, noe må skje. Og så er det et spørsmål om i hvor stor grad de påvirker hverandre i valgene som følger – eller om det ville skjedd uansett, forteller Lygre.

Det siste kan man jo spørre seg om også gjelder ham selv, som nå har vært forfatter i 25 år. Var det den jobben som skuespiller i krimserien på 1990-tallet som fikk ham til å begynne å skrive, eller ville det ha skjedd uansett?

Fakta: Arne Lygre

  • Norsk forfatter og dramatiker (født i 1968).
  • Skuespillene hans er oppført på norske og utenlandske scener, blant annet i Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Portugal og Brasil, og de er oversatt til et titals språk.
  • Han har også skrevet romaner og noveller.
  • Lygre har mottatt prestisjetunge priser, som Brageprisen, Heddaprisen og Ibsenprisen. Han er tidligere husdramatiker på Nationaltheatret.

Skrevet av

  • Ilene Sørbøe

    Teaterviter og kritiker

    Fotograf: Øyvind Eide