Main menu and utilities

Fotograf: Øyvind Eide

Engler og svikere

Det er under en katastrofe at de virkelige englene viser seg. Og de som svikter, sier Marit Moum Aune. Les intervjuet med regissøren bak suksessforestillingen Engler i Amerika her.

– Engler i Amerika har vært i kroppen på meg i årevis. Og da Donald Trump vant valget, var jeg ikke i tvil; jeg måtte sette opp dette stykket, sier Marit Moum Aune.

Den prisbelønte regissøren har hatt en travel vinter. Engler i Amerika er et sju timer langt, storslagent evangelium om menneskenes feil og brister, frykt, lengsel og kjærlighet. Det er også et portrett av USA – og om det konservative som idé i et land basert på evig forandring.

– Jeg har vært en del i USA og bryr meg om landet, selv om jeg er ambivalent. USA er så mangfoldig, samtidig som det preges av en brutal kapitalisme. Og her i Norge lever vi i et gjennomamerikansk samfunn, vi vasser i amerikanske «brands» og er nøye knyttet til USA, som vår nærmeste alliansepartner. Som lillesøster må vi forstå Amerika, påpeker hun.

KAMP FOR SEG OG SITT

Handlingen i Engler i Amerika er lagt til 1980-tallet, i Ronald Reagans presidentperiode og med aids-katastrofen som bakteppe. Tidskoloritten er påtagelig – samtidig som stykket er fascinerende aktuelt, ifølge regissøren.

– Den økonomiske politikken som Reagan etablerte i løpet sine to presidentperioder, ble videreført av senere presidenter og har vært retningsgivende for økonomien over store deler av verden slik vi kjenner den i dag. Reagan sørget for å skjære bort det meste av sosiale tiltak som ble bygget opp etter depresjonen og etter andre verdenskrig. Og da hiv- og aidsepidemien brøt løs, lot Reagan de første par årene som om problemet ikke eksisterte. Utsatte grupper får problemer i samfunn som overlater individet til sin egen kamp for seg selv og sitt – uten innblanding fra stat og lovverk, fastslår Moum Aune.

Hun mener vi ikke kan forstå dagens samfunn uten å forstå historien – og at det går en direkte linje fra Reagan til Trump. I tillegg var verden, fra midten av 1980-tallet og frem til tidlig 1990-tall – den perioden stykket viser frem – ustabil og i forandring. Den kalde krigens dualistiske inndeling – USA mot Sovjetunionen – forvitret. Følelsen av å ikke vite i hvilken retning verden gikk, skapte uro.

– Også i dag er verdenssituasjonen på mange vis mer spent enn på lenge. Og når vi føler oss truet, søker vi det konservative og det trygge – bare se på den utbredte innvandringsskepsisen, sier Moum Aune.

– Hva er Tony Kushners kommentar til et slikt samfunn?

Engler i Amerika handler om hvor mye vi trenger hverandre. På brennende vis formidler Kushner hvilken umulig oppgave det er å stå helt alene. Det gjør stykket totalt usentimentalt, sier regissøren, som neppe tror det er tilfeldig at Engler i Amerika har vind i seilene nå. Stykket har nylig stått eller står på plakaten i Malmö, Stockholm, London og New York – i tillegg til i Oslo.

Artikkelen fortsetter under sitatet.

På brennende vis formidler Tony Kushner hvilken umulig oppgave det er å stå helt alene. Det gjør stykket totalt usentimentalt.

Marit Moum Aune, regissør

SMART OG BANALT

Men hvordan går en regissør frem når et slikt gigantisk verk skal materialiseres på scenen?

Først har hun sørget for en analyse av stoffet. Scenekunstnerne har jobbet tett med eksterne konsulenter for å komme til en grundig forståelse av alle aspektene dramatikeren har fylt stykket med: ulike religiøse livssyn og teologiske referanser, skeiv subkultur og verdensanskuelse, politisk kamp for minoriteters rettigheter og opplevelsen av aidskatastrofens herjinger.

– Det jeg elsker med teatret er at det krever både det smarteste i meg og det mest frie og banale, sier Moum Aune.

– Det er helt umulig å sette opp Engler i Amerika hvis du ikke forstår hva det handler om. Men så må du som kunstner flytte det ut av hodet og inn i kroppen. Engler i Amerika er først og fremst skuespillerdrevet. Vi spiller ikke ideen om å være menneske, vi spiller mennesker av kjøtt og blod. Teatret har lenge vært kjølig og intellektuelt orientert, jeg tror vi nå trenger et teater som gir følelser og varme. Det byr Engler i Amerika på, i rikt monn.

Artikkelen fortsetter under bildekarusellen.

«GJENGEN»

Den erfarne sceneinstruktøren har også vært helt avhengig av sin solide teaterfaglige tyngde for å komme i mål med prosjektet. Ikke fordi dette er hennes arbeid alene, men fordi hun som regissør skal lokke ut det beste i folk rundt seg.

– Favorittordet mitt tror jeg må være «gjengen». I teatret er vi helt avhengig av å bli en gjeng, både foran og bak scenen. I løpet av prøveperioden må vi komme til en felles oppfatning av hvor vi skal – vi må bejae noe, sammen. Og denne felles energien tror jeg publikum merker – og kjenner seg inkludert i. Først da snakker vi om godt teater.

– Sju timer teater er mye. Hvorfor skal publikum se både del én og del to?

– Å se bare del én er som å følge et resonnement halvveis. Det er meningsløst. Jeg vil sammenligne stykket med «binge-watching». I dag driver folk og ser en hel tv-serie på to dager. Dette er teatrets svar. Du må bare sette deg tilbake, oppleve og være med på den reisen vi skaper. Jeg tror det kan bli veldig fint.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Se videointervju

  • Et brennende ønske

    Da resultatet av presidentvalget i USA ble klart, var ikke regissør Marit Moum Aune i tvil: Hun hadde et brennende ønske om å sette opp Engler i Amerika.

ENGLER OG SVIKERE

– Hva mener du de homofiles kamp og aidsepidemien har lært oss?

Marit Moum Aune, som ellers er en mitraljøse av ord, blir stille en stund.

– Jeg tror det er når folk blir redde at de virkelige englene viser seg – og også de som svikter. I Norge lever mange i en sone av trygghet. Da er det lett å tenke moralsk riktig. Men under en katastrofe, slik som aidsepidemien, blir vi satt på prøve. Skuffelsen kan komme fra den du stolte på – og støtten fra uventet hold.

Hun forteller om en norsk biskop som fra prekestolen i en norsk kirke uttalte at de homofile fortjente det, fordi de hadde syndet mot Gud. Mens Lady Diana ga en aidssyk en klem for åpen skjerm.

– Når det virkelig brenner under føttene dine, hvem er du da?

Stikker du av eller står star du i det? spor Moum Aune.