Main menu and utilities

Foto av lyset i Hesssdalen, tatt i 2007. Bildet er tatt med et filter foran linsen som spalter lyset slik at fargeinnholdet, spekteret, kommer til syne.

Fotograf: Bjørn Gitle Hauge

Fra gruvas mørke til himmelsk lys

Hessdalen var det trauste, jordnære gruvesamfunnet som plutselig en dag fikk et mer høytsvevende image som «UFO-bygda». Men kanskje alt henger sammen med alt, når det kommer til stykket?

I Holtålen kommune i Trøndelag, 12 mil sør for Trondheim og om lag tre kvarters biltur nord for Røros, ligger det en langstrakt, liten dal. Det er Hessdalen. Her bor det rundt 120 mennesker, omkranset av fjelltopper, ved foten av Forollhogna nasjonalpark.

Allerede fra krigens dager har Hessdalen vært åsted for oppsiktsvekkende mange observasjoner av uforklarlige lysfenomener. Men det var på 1980-tallet, etter at ekteparet Åge og Ruth Marry Moe en sen desemberkveld kikket ut av kjøkkenvinduet sitt og oppdaget et lys de beskrev som «en brennende ildkule», at lysfenomenet i Hessdalen ble kjent – og folk begynte å snakke om observasjoner av UFO-er. I begynnelsen kunne all oppmerksomheten bli en belastning for trauste, jordnære Hessdalen, som fikk et helt nytt image. Omtalene av «UFO-bygda» bar gjerne preg av munterhet, ironi eller skepsis.

Men observasjonene var der, like fullt. Lokalt har dette vært kjent som Hessdalsfenomenet – og det mystiske lyset har vekket forskeres interesse, både i Norge og internasjonalt.

Johan Falkbergets rike

Hessdølingenes identitet handler imidlertid om langt mer enn mystisk lys. Kanskje først og fremst handler det om underjordisk mørke. Røros Kobberverk sin aktivitet ved Nordgruvene, et fjellområde med mange nedlagte gruver, ga bygda inntekter og bosetting. Her ble det i hovedsak brutt kobbermalm og svovelkis helt tilbake til 1600-tallet, samt sinkmalm på 1970-tallet. Den siste gruva ble lagt ned i 1977.

Hessdalen og Nordgruvefeltet ligger midt i Johan Falkbergets rike. Forfatteren jobbet selv i gruvene i nærmere 20 år. Gruva Christianus Sextus ga navn til Falkbergets romansyklus, og over Orvsjøen kjørte An-Magritt fra firebindsverket Nattens brød malmlass i sprengkulde og snøfokk. I sin tid var Nordgruvene et industrieventyr – med de klassemotsetningene som slike eventyr gjerne fører med seg. Og Falkbergets An-Magritt-skikkelse ble en symbolsk folkets leder, som tok opp kampen for arbeidskameratenes rettigheter. 

Arbeiderbevegelsen skulle vokse seg sterk i Hessdalen. Fra forrige århundreskifte ble organisasjoner som Hessdalen gruvearbeiderforening, Ålen Arbeiderparti, Hessdalen Arbeiderungdomslag, Hessdalen Arbeiderkvinneforening stiftet – og avisa Arbeidets Rett har i hundre år vært regionens viktigste lokalmedium. Engasjementet ga resultater. Avhengighetsforholdet mellom jord og erts utvisket tradisjonelle forskjeller: «Gruv-slusken og fjellbonden satt skulder ved skulder på ungdomslagsmøtene i det gamle Folkets Hus i Hessdalen», som det heter i boka Roser i skrinn jord – om Hessdalen og arbeiderbevegelsen.

Project Hessdalen

I dag er gruvedriften lagt ned, og landbruk er igjen hovednæringsveien i Hessdalen. Men å drive jordbruk i en fjellbygd kan være utfordrende. Hessdalen opplever, som mange andre norske bygder, fraflytting. Det er gode muligheter for friluftsopplevelser – som gir turisme. Jakt og fiskemulighetene er mange, og dyrelivet er mangfoldig, med elg, rådyr og rein, samt laks og ørret i elva Gaula. Bygda tiltrekker seg også oppmerksomhet for sine fenomener på himmelen.

I 1983 ble en forskergruppe kalt Project Hessdalen startet for å forsøke å finne en forklaring på lysfenomenet, som opptrer i ulike varianter. Oftest kan det gjenkjennes som et gult eller hvitt lys, formet som en kule. Lyset kan stå stille i lange perioder, eller det kan bevege seg sakte rundt, for så å stoppe igjen.  

I 2007 kom det frem nye data som indikerte at Hessdalsfenomenet er en brennende virvel av gass eller plasma. Forbrenningsprosessen ser ut til å bestå av oksygen, nitrogen, natrium og scandium. Luft og støv tar altså fyr i Hessdalen, men hvorfor? Noen mener dette kan minne om prosessene rundt de såkalte pulsarene, det vil si nøytronstjerner, og de svarte hullene langt ute i verdensrommet. Men i Hessdalen skjer det rett over oss. En forenklet beskrivelse av fenomenet er at vi ser noe som ligner på en «ministjerne», der grunnstoff brenner i vår egen atmosfære.

Energirevolusjon?

Ennå vet vi ikke hva som holder lysfenomenet i live. Kanskje ligger svaret i berggrunnen, i form av høyreaktive stoffer i mineralene og metallene som Hessdalen og området rundt er så kjent for. Et annet viktig spørsmål er om dette på nytt kan bli en verdifull naturressurs – slik som malmen i gruvene, i sin tid. Det som er sikkert, er at det er mye lysenergi i Hessdalenfenomenet. Kan UFO-mysteriet i Hessdalen føre til en energirevolusjon? Kan science fiction rett og slett bli en ny, ren energikilde?  

Av Marte S. Eielsen

Kilder: Adresseavisen, forskning.no, hessdalen.org, Wikipedia, Ole Gunnar Folde: Roser i skrinn jord – Halvard Bakås, Hessdalen og Arbeiderbevegelsen (Arbeidets Rett 2008)I Holtålen kommune i Trøndelag, 12 mil sør for Trondheim og om lag tre kvarters biltur nord for Røros, ligger det en langstrakt, liten dal. Det er Hessdalen. Her bor det rundt 120 mennesker, omkranset av fjelltopper, ved foten av Forollhogna nasjonalpark.