Fotograf: NT

Studiemateriell til Jane Eyre

Studér "slektstreet", reflekter over manusutdrag, anmeld forestillingen – her finner du inspirasjon og oppgaver til å bruke teater i skolen.

FOR- og ETTERARBEID: Før og etter dere skal se forestillingen.

Les handlingsresymeet og studér slektstreet.

janejane.jpg

Jane Eyre er en roman skrevet av Charlotte Brontë i 1847. Forfatter Brontë gir ordet til Jane selv, og lar henne fortelle historien om sitt liv:

Jane er i starten av historien åtte år og foreldreløs. Hennes onkel, John Reed, ønsket å ta ansvar for henne, men da han døde, vokste hun opp med sin slemme tante Reed og de like slemme Reed-barna på Gateshead Hall.

Mrs. Reed mener Jane er uskikkelig, og hun blir derfor flyttet til Lowood skole for fattige barn, der hun også opplever å bli urettferdig behandlet. Forholdene på skolen er ille; kalde rom, lite klær, dårlig mat og ikke minst en farlig tyfusepidemi. På Lowood møter hun sin første venn; Helen Burns.

Jane blir på skolen i flere år, hun tar utdannelse og blir også lærer der, før hun søker seg videre til Thornfield Hall som guvernante. På Thornfield Hall underviser hun Adele, som er et barn Mr. Rochester har tatt vare på, eller er far til – det er uvisst. Mr. Rochester og Jane utvikler et sterkt bånd, men det er noe som ikke helt stemmer; det er stadig noe som kommer i veien for Mr. Rochester og Jane. Én ting er andre kvinner, men det foregår også noe mystisk og skummelt på loftet på Thornfield …

Livet videre for Jane byr på flere eventyr: Hun reiser videre og møter på tre søsken som gir henne jobb på en skole. Mary, Diana og John viser seg også å være i slekt med Jane. Så får hun et overraskende brev av den avdøde onkel Reed, som vil snu livet hennes totalt på hodet. Hun blir fridd til av både den ene og den andre, men hvor vil Jane høre hjemme? Hvem og hva er det som hun lar seg trekke mot til slutt?

 

Refleksjons- og skriveoppgaver.

1. Jane Eyre ble utgitt som roman i 1847 av Charlotte Brontë. Hvem var Charlotte Brontë? Ble romanen en suksess? Hva sa anmelderne?
2. Charlotte Brontë utga Jane Eyre under et mannlig pseudonym. Hvilket pseudonym? Hvorfor tror du hun ikke skrev under som seg selv?
3. Hvilke andre forfattere skriver med pseudonym? Kan du også finne eksempler på forfattere fra i dag?
4. Hva kan være grunnene til å velge å skrive med pseudonym? Finn fordeler og ulemper.

jw1.jpg

Oppgaver til manusutdrag 1 «Stygg, fattig, liten og ubemerket.» Manusutdraget ligger nederst på siden.

1. Les både manusutdraget på norsk og utdraget fra den originale romanen Jane Eyre på engelsk.
2. Sammenlign den norske og engelske teksten, der Jane tar et oppgjør med Mr. Rochester.
Hvordan vil du si at oversettelsen til norsk er forskjellig fra den engelske? Hvorfor tror du Jane beskriver seg slik hun gjør? Hva tror du Mr. Rochester svarer?

 

Oppgaver til manusutdrag 2 «Kjære leser.» Manusutdraget ligger nederst på siden.

1. Les de to eksemplene fra manus der Jane snakker til publikum som «Kjære leser». Hvilken virkning har det på oss at Jane både i romanen og forestillingen repeterer «Kjære leser» hele tiden?

 

Oppgaver til manusutdrag 3 «Rant!» Manusutdraget ligger nederst på siden.

1. Det bearbeidede manuset fra forestillingen Jane Eyre er en blanding av originalen til Charlotte Brontë og nyskrevet tekst inspirert av boken. Dramaturg og regissør, som har bearbeidet manuset, har skrevet inn noen tirader eller monologer, eller såkalte «rants», der Jane Eyre legger ut om kvinnekamp og likestilling.
2. Finn ut: Hva er en rant? Hva bør en god rant inneholde? Hvordan bør en rant fremføres på en scene? Hva bør den ikke inneholde?
3. Velg deg et pseudonym – et kallenavn som ikke avslører hvem du er. Velg deg en sak som du brenner for, eller som provoserer deg og du oppfatter som urettferdig i samfunnet. Det kan være krigen i Ukraina eller rasisme eller likestilling og kvinnekamp som Jane Eyre snakker om.
4. Skriv en monolog på en halv side som inneholder noen av elementene fra en rant. NB: Det er viktig at du unngår å angripe privatpersoner. Monologen skal være saklig og ha gode gjennomarbeidede argumenter, være engasjerende og ha mye kraft i seg.

Dramaøvelse.

5. Samle inn tekstene, bland dem i en tilfeldig rekkefølge slik at ingen vet hvilke som er hvem sine.
6. Lær noe av teksten, eller helst hele, utentatt. Fremfør monologtekstene i klasserommet eller en annen «scene». Prøv å bruke sterke følelser og gjerne gester i fremføringen.

Husk, du er i rolle, dette er en tekst skrevet av "en ukjent", dette er ikke nødvendigvis dine ord, så du kan gjerne prøve å ta i.

7. Gå gjerne to og to sammen, der den ene er instruktør og hjelper den som skal fremføre monologteksten med å finne en god flyt og en god oppbygning på styrke og kraft i fremføringen. Unngå å skrike ut hele teksten, tenk litt på oppbygningen, slik at ikke hele teksten blir én og samme følelse.

jw2.jpg


ETTERARBEID: Etter at dere har sett forestillingen.

Skriveoppgave: Skriv en teateranmeldelse.


1. Beskriv bruken og effekten av sceniske virkemidler i forestillingen:

  • lys og skygge
  • lyd og musikk
  • kulisser
  • rekvisitter
  • skuespillestil
  • sceneskifter/overganger + + 

2. Har Nationaltheatret klart å gjøre stykket relevant for dagens samfunn og mennesker? Hvordan/hvorfor ikke? Hvilke dramaturgiske fortellergrep har forestillingen tatt? Hvordan bygges forestillingen opp fra start til slutt?
3. Hva sitter du igjen med? Hva fortalte forestillingen deg personlig?


Hør podkasten Teaterprogrammet.

Trykk her eller gå inn i spilleren der du vanligvis hører på podkast - søk opp Teaterprogrammet. Lytt til den 20-minutters introduksjons-episoden Jane Eyre – en heltinnes selvbiografi.

jw3.jpg

MANUSUTDRAG 1. «Fattig og ubemerket og stygg og liten.»

Norsk.

Da må jeg dra. Tror du jeg kan bli her og være ingenting for deg? Tror du jeg er en maskin uten følelser? Tror du at jeg, fordi jeg er fattig og ubemerket og stygg og liten, er uten sjel og hjerte? Hvis Gud hadde gitt meg litt skjønnhet, og gods og gull, ville jeg ha gjort det like vanskelig for deg å forlate meg som det nå er for meg å forlate deg. Når jeg nå snakker med deg er det min sjel som vender seg til din sjel, som om begge hadde vandret gjennom graven og vi stod ved Guds føtter som likeverdige – som vi er!

 

Engelsk.

"I tell you I must go!" I retorted, roused to something like passion. "Do you think I can stay to become nothing to you? Do you think I am an automaton? -- a machine without feelings? and can bear to have my morsel of bread snatched from my lips, and my drop of living water dashed from my cup? Do you think, because I am poor, obscure, plain, and little, I am soulless and heartless? You think wrong! -- I have as much soul as you, -- and full as much heart! And if God had gifted me with some beauty and much wealth, I should have made it as hard for you to leave me, as it is now for me to leave you. I am not talking to you now through the medium of custom, conventionalities, nor even of mortal flesh; -- it is my spirit that addresses your spirit; just as if both had passed through the grave, and we stood at God's feet, equal, -- as we are!"

 

MANUSUTDRAG 2. «Kjære leser.»

«Kjære leser. “Jane Eyre” – en selvbiografi – begynner som de fleste gode historier: med en ulykkelig barndom. Stygg, fattig, liten og ubemerket slenges jeg inn i verden, og etter ti forferdelige år hos tante Reed, er det som et usynlig bånd er revet over og jeg har kjempet meg ut i en uventet frihet!»

 

«Et nytt kapittel i et liv er på en måte som en ny scene i et skuespill, og kjære leser, når jeg denne gang lar teppet gå opp, må du tenke deg at du ser et storslått herskapshus. En frisk fløyelsgrønn plen slutter tett om herregårdens grå fasade. Engen, bred som en park, har en hagegang kantet med laurbærbusker, som slynger seg ned mot et enormt kastanjetre. Innenfor: Mrs. Fairfax, nøyaktig slik jeg hadde forestilt meg.»

 

MANUSUTDRAG 3. «Rant!»

«Nei, vent, én ting til. Jeg ville bare si:

Jeg er så glad for at jeg nå skal få lov til å kunne fokusere på egne ting. Tenk hvor mye jeg kan oppnå når jeg slipper å bli påvirket av andre og de av meg. Det er nesten ubegrenset hva jeg skal få til. Jeg skal dra på dannelsesreise rundt i Europa og tegne og lese og undersøke mine egne talenter. Jeg skal fordype meg i selvet og alle dens ubegrensede muligheter, sånn bare menn har kunnet gjøre før meg. Jeg skal ta kunstutdanning og bli en berømt maler. Jeg skal skrive bøker og gi dem ut under mitt eget navn, og starte et forlag slik at kvinner aldri trenger å bruke mannlig pseudonym. Jeg skal oppfordre kvinner til å skrive alle slags bøker og ikke vike tilbake for noe tema, hvor trivielt eller omfattende det enn måtte være. Jeg skal finansiere kvinnebevegelsen, kreve stemmerett og rett til skilsmisse og rett til å tjene egne penger og rett til å være noe annet enn en manns eiendom! Jeg skal være et forbilde, en heltinne, et symbol på frihet. For det er det folk fortjener. Noen som roper ut frihet. Noen som blir jævlig forbanna! Og jeg er forbanna! Jeg kjenner at det koker på innsiden når jeg tenker på alt det kulturen vår har mistet fordi kvinner i århundrer har blitt utestengt fra kunst, litteratur, religion, politikk og akademia. Og det er deprimerende å innse at historiene om mennesket alltid har blitt fortalt fra mannens perspektiv, med oss kvinner som en form for krydder eller tilbehør: kone, mor, elskerinne eller muse. Alltid i en birolle. Men ikke nå lenger, jeg skal ut og forandre verden. Det er 1847 folkens, nå må dere koble dere på …Stein for stein, ord for ord. Senk meg ned. Senk meg ned sa jeg!»