Ine Jansen og Linn Skåber

Fotograf: Øyvind Eide

Les utdrag fra manus

Her kan du lese et lite udrag fra Mens vi venter på no’ Godt, skrevet av Linn Skåber.

Ine

(…)

Saken er den, ikke sant, at vi hadde innmari lyst til å spille i det Samuel Beckett stykket, da. Mens vi venter på Godot.

Linn

Neida.

Ine

Joda.

Linn

Du burde ikke si det der og ikke Samuel Beckett heller. Da står det i manus, og de kan google og finne oss. Men Ine har rett, vi tenkte at vi ville spille det.

Ine

Du tenkte. Du ville spille det.

Linn

Å herregud, JEG tenkte at vi bare går til teatersjefens kontor og spør, bare, tenkte jeg, ikke sant.

Ine

Tenkte du. Det var jo du som var mest hissig på det. Jeg har jo fast ansettelse på teatret, så skulle sikkert inn i et eller annet kult stykke snart uansett, et ok stykke hvert fall, jeg liker ikke det stykket. Har aldri likt det. To menn med bowlerhatter som venter på noe som ikke kommer, liksom. Da ser jeg heller maling tørke. Men jeg ble med, da. Hun så vel på meg som en brekkstang, tenker jeg, for å komme seg inn her. På teatret. «Endelig skal jeg få spille på Nationaltheatret. Mangler det på CV-en min».

Linn

Nei.

Ine

Nei vel, nei!? Ikke det. Da tror vi på det. Da tror vi på det.

Linn

Jeg liker det stykket utrolig godt. Det er et utrolig bra stykke.

Ine

Ja, jeg syns jo ikke det, da. Jeg syns ikke det er noe bra. Stillestående.

Linn

Så vi gikk til teatersjefen. To jenter som spiller Vladimir og Estragon, tenkte jeg.

Høres ikke det innmari spennende ut? Jeg har ikke sett det med to jenter før. Tenkte jeg. Det har ikke du heller, det?

Ine

Nei, men jeg ble med på det. Ideen, aner ikke hvorfor. Syns det er ille nok å se det med to menn, jeg. Står sånn foran et tre med de dumme hattene. Han ene forsøker å dra av seg støvelen, ser ut i lufta, han andre vil henge seg, snakker rart. Uforståelig. Venter og venter.

Linn

Da har du ikke skjønt essensen av stykket. Studenter har jo brukt et halvt århundre på å undres over hva de egentlig venter på? De jobber med det på universiteter, liksom.

Ine

Ja vel, da kunne de studentene bare spurt meg, og så hadde de hatt fri før storefri. De venter på noe som ikke kommer. Skjer ingenting.

Linn

Jo, det kommer en liten gutt inn, en budbringer ...

Ine

Som om det er normalt, en liten gutt som jobber som budbringer, og han sier at Godot ikke kommer i dag heller ... og så kommer han dagen etter og sier det samme, og dagen etter, og, ja, da skjønner dere sånn cirka hva det går i.

Ine

Jada, alt er absurd. Alt skal være vanskelig og absurd.

Linn

Men så viser det seg at det rett og slett ikke er lov. Jenter har ikke lov til å spille det. Vi har ikke lov til å spille det.

Ine

Hell i uhell.

Linn

Det står i testamentet til Samuel, forfatteren, at det aldri må spilles av to jenter. Og det sitter en nevø i Irland ...

Ine

Det gjør det faktisk, altså.

Linn

Og passer på da, at det ikke skjer. Passer på at ikke stykket spilles av to jenter noe sted. Googler, følger med i hele verden. Om noen sier: «Mens vi venter på Godot, Vladimir, Estragon, budbringer, osv. osv.». Altså, man kan si det, men om de oppdager at noen spiller det ... no no no ... Det har vært rettssaker og greier.

Vi kan bli saksøkt hvis vi spiller det. Seriøst. Saksøkt.

Ine

Kan vi ikke heller spille Påklederen, sa jeg ...

Linn

Det er noe som heter Nordiska teaterforlag i København, og de bare passer på, får lønn for å passe på.

Ine

Den sterkeste av Strindberg. Den liker jeg. Eller noe nytt, noe islandsk?

Linn

Vi har ikke lov til å vente på Ham. Med stor H. Det. Noe. Stort.

Ine

Fredrikssons fabrikk sceneversjon. Det hadde vært kult.

Linn

På alt som kanskje skal komme, som kanskje aldri kommer. Og som er der selv om livet går.

Ine

Hva skjedde med sosialrealisme, egentlig? Tallerkener, kniver, gafler, familie, kjole, sokker, natt og dag. Nattens er dagens mor? Ord etter hverandre som stemmer. Blir til noe.

Linn

Så det spiller vi ikke.

Ine

Samme det.

Linn

Vi kan spille noe annet, vi. Vente på noe annet. Som vi har gjort fra starten av.

Ine

Sånn at ikke alt bare går i ring. Vente. Lengte.

Linn

Se. Det lysner. Så fint. Endelig skjer det noe. Da er det en ny morgen. Tror jeg. Nye sjanser. God morgen til deg. Å, kom igjen. Det ser til og med ut til å bli bra vær.