Main menu and utilities

Main menu

Hanne Tømta

Fotograf: Marte Garmann

Grusom og befriende

Det er mye trøst i god kunst – den viser oss mennesker at vi ikke er alene. Tsjekhov, for eksempel, er grusom og befriende på samme tid, sier Hanne Tømta. Nå gjør hun seg klar for Måken.

Å tviholde på makt. Å blokkere for nyskapning og ungdommens energi. Konflikten mellom generasjonene. Det handler Måken om, mener regissør, teatersjef og Tsjekhov-entusiast, Hanne Tøma.

I løpet av de siste årene har hun gjort det nærmest til sitt varemerke: Å sette opp intime, tidløse Tsjekhov-stykker, med en stor besetning av Nationaltheatrets skuespillere. Og i Nora Furuholmens varme og vakre scenografi.

Først ut var Tre søstre (2014), dernest sto Kirsebærhagen (2017) for tur. Det er ikke å skryte å påstå at publikum virkelig har lagt sin elsk på dette universet. Lange køer og utsolgte hus har det vært hver gang. Tømta ble tildelt Heddaprisen for beste regi for Tre søstre. Og nå er det altså Måken den russlandsutdannede teatersjefen gir seg i kast med.

Luftig og humoristisk

– Hvorfor er du så opptatt av Tsjekhov?

– Han ble formende for meg, siden jeg studerte teaterregi i St. Petersburg. Og det jeg opplever som så utrolig fint med ham, er selve språket og formen. Han var jo forholdsvis samtidig med Ibsen og er som Ibsen en av de mest spilte dramatikerne. Han skriver om minst like tragiske menneskeskjebner som Ibsen, men mens Ibsen er noe av en murstein, er Tsjekhov mye luftigere. Tragediene hans er fulle av humor. Det er grusomt, på en veldig befriende måte, sier Tømta.

Hun viser til et brev Tsjekhov skrev til kameraten sin om giftermål med sin kjære Olga Knipper:

«Alt må forbli som det har vært fram til nå — det vil si at hun må bo i Moskva mens jeg bor på landsbygda, og jeg vil reise og besøke henne … gi meg en hustru som i likhet med månen ikke dukker opp på himmelen hver dag.»

– Jeg synes dette sier noe om Tsjekhovs innstilling til livet – og også til kunsten: Han var så moderne. Han var så radikal. Han fulgte ikke formene og kravene. Han tenkte for eksempel at om han og kona bor sammen, så ryker kjærligheten. Han fikk masse kritikk for sitt kunstprosjekt i samtiden. Men han insisterte på sitt og skapte et nytt teater. Her er det er en bro mellom tematikken i Måken – om den unge kunstneren som kjemper mot den eldre – og Tsjekhovs eget liv.

Brustne drømmer

Tre søstre handler om å lengte vekk. Mens familien i Kirsebærhagen mister alt de har. Og i Måken er det enda mer håpløst. De får det ikke til. De får aldri det – eller den – de drømmer om. 

Hvordan angår så Tsjekhovs karakterer oss i 2019? Hanne Tømta mener vi mennesker baler med det samme – for 100 år siden og om 100 år: Vi vil bli elsket og sett og respektert. Vi vil realisere oss. Vi vil skape noe. De unge vil alltid være i opprør mot det bestående. Derfor velger Tømta også denne gangen å fjerne handlingen fra tid og sted. Mens handlingen i Tre søstre og i Kirsebærhagen i større grad bærer preg av den kommende russiske revolusjonen, er Måken ikke like sosialt betinget.

– Jeg tenker at jeg gjerne vil gi publikum bade avkobling og påfyll. I møte med kunsten kan vi jo tenke, alle sammen, at – ha – kanskje jeg ikke er så gæren likevel. Kanskje livet mitt suger til tider, men det gjør det søren meg for andre også. Vi er ikke alene. Det er mye trøst i god kunst. Og så kan vi kanskje le litt av det hele, også.

Av Marte Stubberød Eielsen

Fakta

  • Hanne Tømta er utdannet regissør fra St. Petersburgs statlige teaterakademi og har vært teatersjef på Nationaltheatret siden 2008.
  • Under Hanne Tømta har Nationaltheatret notert seg for flere år med publikumsrekorder.
  • Tømta har selv hatt regi på publikumssuksesser som Tre søstre, Kirsebærhagen, Anna Karenina og Ole Ivars-musikalen En får væra som en er.
  • Tømta er ansatt som teatersjef til og med 2020.