Hopp til innhold
125 år

Fotograf: Øyvind Eide

Marit Moum Aune

– Et helt nødvendig stykke å spille akkurat nå

– Hvis vi ikke erkjenner våre egne primitive sider, kan det endre med katastrofe – slik som i Krenket, sier regissør Marit Moum Aune. Hun mener stykket fyller et farlig tomrom i den offentlige samtalen.

– Teksten skriker etter å bli fremført. Dette er en virkelig god og brennbar teatertekst.

Regissør Marit Moum Aune sparer ikke på kruttet når hun beskriver stykket hun skal iscenesette på Nationaltheatrets hovedscene høsten 2019. Disgraced, som har fått den norske tittelen Krenket, er skrevet av den amerikanske dramatikeren Ayad Akhtar og handler om et vellykket, amerikansk par som bor på Upper East Side i New York. De lever et liv mange drømmer om å leve. Men så raser alt.

– Det er en klassisk amerikansk historie om et menneskes fall, sier Moum Aune.

En spesielt godt skrevet rolle

I Krenket møter vi Amir, som er forretningsadvokat med pakistansk bakgrunn. Han er dyktig, hardtarbeidende og har bygd seg opp et godt liv og en bra karriere i det øverste sjiktet av det amerikanske samfunnet.

– Men han får hele tiden høre at han har vært heldig og at han på ulike måter tilhører de andre, forklarer Moum Aune.

– Han ser derimot på sin muslimske bakgrunn som irrelevant og skyver den unna. Helt til han går inn i førtiåra og en del av livet som kaller på en viss ærlighet rundt hvem han er, hvor han kommer fra – og også hvordan andre ser ham og behandler ham. Og det er da ting begynner å rakne.

Smeltedigelen som aldri smelter

Krenket plukker på mange måter opp tråden fra Moum Aunes forrige, kritikerroste oppsetning på Nationaltheatret, Engler i Amerika. Også den gangen handlet det om smeltedigelen New York og mennesker med ulike religiøse, kulturelle og historiske røtter. Men i motsetning til Engler i Amerika, hvor handlingen foregår på 1980-tallet, spilles Krenket ut i vår egen samtid.

– I en smeltedigel hvor ingenting egentlig smelter, konstaterer Moum Aune.

Menneskene rundt Amir har alle ulik bakgrunn. Kona Emily er det man i USA kaller en «WASP», en «White Anglo-Saxon Protestant», et begrep som brukes om privilegerte amerikanere med europeiske røtter. Hun er kunstner, svært inspirert av islamsk kunst og kultur.

Venneparet, som Amir og Emily inviterer over på middag, er Jory og Isaac: Hun, en afroamerikansk advokat som jobber i samme firma som Amir, og han, en jødisk kunsthandler med interesse for Emilys arbeider.

Erkjennelsen av det primitive

Som liberale og intellektuelle amerikanere, med stor interesse for både kunst og politikk, har de to parene mye å snakke om. Men underveis i middagen beveger samtalene seg stadig over på brennbar tematikk.

Og når det også kommer frem at de fire har uenigheter og konflikter som springer ut fra privatlivet, tipper det over. Noe som virker å overraske dem.

– Det er ikke bare Amir som opplever diskriminering og krenkelser. Alle gjør det, enten det er på bakgrunn av kjønn, utseende eller religion. Jory kjemper mot bitterheten. Isaac må forholde seg til den historiske krenkelsen hans jødiske folk har vært utsatt for – og risikoen for å bli utsatt for nye. Hva gjør det med et menneske å føle seg utenfor gjennom et helt liv? spør Moum Aune.

Emily er tilsynelatende den som går fri – inntil hun slett ikke gjør det lenger.

Å navigere gjennom et minefelt

Dramatiker Ayad Akhtar har fått flere priser for Krenket, blant annet den høythengende Pulitzer-prisen for beste drama i 2013. Stykket har fått stor oppmerksomhet for måten det belyser vanskelige og betente konflikter på.

Nå skal det norske publikummet få oppleve stykket, og det er altså Moum Aunes oppgave å navigere oss gjennom dette minefeltet av storpolitikk og følelser.

– Hvordan skal du klare det?

– Teatret er det perfekte stedet for samtalen om hvem vi er og hva slags samfunn det er vi lever i. Hva er det primitive og hva er det siviliserte? Den ultimate kunstformen for å beskrive akkurat dette er jo teatret, sier Moum Aune.

Fordi teksten er realistisk og inderlig, skal hun ikke her skape et regikonsept, slik hun gjør når hun lager ballett av Ibsens klassikere eller setter opp Peer Gynt på Gålå.

– Nei, dette er helt nakent, der den gode teksten og skuespillerprestasjonen står i sentrum. Og denne typen ny realisme er tilbake nå. Engler i Amerika var også et slikt realistisk og sofistikert stykke.

– Hvorfor er det viktig å sette opp dette stykket nå?

– Det ble skrevet i 2011, og tenk på alt det som har skjedd siden da, ikke bare i USA, men også her hjemme. Polariseringen og den stadig voksende forestillingen om hvem de andre er. Det vi må forstå, er at utenforskap skaper utenforskap – og det må vi snakke om. Jeg mener dette stykket fyller et farlig tomrom i den offentlige samtalen.

Hun tar en pause.

– Det føles ikke bare viktig, men helt nødvendig å spille Krenket akkurat nå.

Les mer om forestillingen ...