Main menu and utilities

Main menu

Min Side
Handlekurv
Etter en helt alminnelig fest begynner Ida en kaotisk vandring på kanten av stupet.

Fotograf: Øyvind Eide / Gøril Hansen

Det var en sånn kveld

Les utdraget fra den danske forfatteren Sonja Ferdinands nye stykke Jell-O Shot, som får urpremiere på Torshovteatret i høst.

IDA

Det var en sånn kveld jeg dro på fest. Venninnen min ringte og sa det kom til å bli helt sinnssykt. En sånn fest man bare ikke går glipp av. Så jeg dro på fest - og var liksom en sånn som ikke går glipp av noe. Satt i hjørnet av en sofa, stjal en drink som sto på bordet. Den var full og jeg tenkte at vi kunne ikke begge være fulle - så jeg tok den. Så kunne jeg være en sånn som drakk seg full. Og kanskje kunne jeg være en sånn som bare går og setter på en skikkelig fet låt på anlegget. Så kunne jeg også være skikkelig fet, være henne som er skikkelig fet liksom. Kom ikke på noen låt, så jeg ble sittende, drakk drinken som ikke var min, tok en øl og en til. Og så dansa jeg … med ølen i hånda. Til Never Wanna know - tenkte det var en sånn låt som man dansa til. Dansa. Selv om kroppen kjentes tung … ølen var tung og smakte av røyk. Og jeg dansa til Never Wanna Know - tenkte at han med det røde håret

RØDHÅRET

Ups

IDA

Kanskje tenkte

RØDHÅRET

Du mista noe

IDA

at jeg var en sånn det gikk an å elske. At han kunne elske meg litt selv om klokka var ti på tre og jeg ville gi han en high five da han prøvde å ta meg i hånda. Selv om musikken var altfor høy og det var altfor mye lys og han fortsatte å snakke om hvor mye penger han hadde. Kanskje det bare var noe tull som jeg ikke catcha, for han hadde bare en gammel rusten sykkel jeg skulle sette meg bakpå -
Etterpå pulte vi på loftet hans og han spurte om jeg ville sitte oppå han og jeg klarte å svare at men da ville jeg stange hodet i taket, selv om det var masse plass. Så lo han av sokkene mine som jeg ikke hadde tatt av, sa de var stygge. Jeg lo fordi han lo. Og så lo vi fordi … Og da var jeg en sånn som kunne le av mine egne sokker. Og neste morgen står jeg på gata utenfor og begynner å le igjen, er fortsatt hun som ler av sine egne sokker. Står her og er hun som har sinnssykt god humor, og selv om jeg har stått og sett opp mot vinduet hans - det var selvfølgelig ikke meningen å stå her så lenge - falt jeg, jeg bare falt i staver. Falt i staver over lyset og tanken; alle de forskjellige menneskene, alle de tingene som skjer inne bak vinduene mens jeg står her på andre siden av gata. Og da han åpner vinduet står jeg her fortsatt. Han bare står der med det røde håret, bar overkropp og røyker. Og kanskje har jeg stått her - det er jo helt utrolig dust å bli stående så lenge. Bare stå her, for nå har det så vidt begynt å regne også - og jeg løfter armen, for det gjør man jo, løfter armen for å vinke

RØDHÅRET

Ida?

IDA

Men armen hans løfter seg ikke.

RØDHÅRET

Hvorfor står du der ute i regnet?


Oversatt av Maria Tryti Vennerød