Det er mye fantastisk man kan si om Hessdalen og kommunen den ligger i, Holtålen: En utrolig vakker fjellbygd, svært vennlige og imøtekommende innbyggere, full av ildsjeler i kommune- og organisasjonsliv.

Men én ting skal ikke bygda beskyldes for: Å profittere på det fantastiske. Hvis du slår opp i bygdeboka fra 1998, finner du fire setninger om de merkelige lysene i Hessdalen. Ett lite avsnitt i en bok på et halvt tusen sider. Dette til tross for at bygda har vært hjemsøkt av et uforklarlig lysfenomen i snart hundre år, og at nysgjerrige fra alle verdenshjørner strømmer til for å se.

Sosialdemokrat vs. supernatural

Her lever altså vanlige folk sine vanlige liv, i en av landets mest sosialdemokratiske kommuner – i over hundre år satt Arbeiderpartiet uavbrutt med ordføreren. Dette er et lite stykke Norge på sitt beste: Egalitært, vennlig og åpent for asylmottak og flyktningeintegrering.

Samtidig har de altså noe totalt uforklarlig rett utenfor stuedøra. Lyskuler som beveger seg synkront, høyt og lavt, raskt og langsomt. Blå og hvite blink på himmelhvelingen. For ikke å snakke om metalliknende objekter som jevnlig har vært observert på dagtid. Eller det at gigantiske deler av myra flytter seg, midt på nakne fjellet.

Fenomenene har vært observert siden krigen, men ble landskjent etter noen nyhetsreportasjer på NRK tidlig på 1980-tallet. Heldigvis er de nå så dokumentert av både journalister, forskere og alminnelig nysgjerrige, at ingen tviler på fenomenets eksistens lenger.

Å late som ingenting

Da Gert Nygårdshaug skrev sin kriminalroman Budbringeren om et mord som ble begått for å profittere på hessdalslyset, kunne det ikke vært lenger unna sannheten – slik nordisk noir gjerne er: Nei, det foregår ingen profittering på disse lysfenomenene. Det er satt opp en bar som er åpen et par ganger i året, det finnes to lavvoer som du kan leie deg inn i, men det er stort sett alt.

Og det er vel her et sted at ikke bare lysene, men bygdefolket som går rundt mellom dem, gir oss et presist bilde på nordmannen, for ikke å si mennesket: Vi befinner oss på denne kloden av årsaker vi egentlig ikke skjønner, vi konfronteres stadig av fenomener vi bare har luftige hypoteser rundt – likevel gjør vi vårt beste for å fortsette livet som før.

Finnes det sammenhenger som er for utrolige til å greie å ta inn? Finnes det naturfenomener vi enda ikke har oppdaget? Finnes det utenomjordiske, og er de allerede blant oss?

Fra UFO-krasj til antikke astronauter

De siste sytti årene har det utviklet seg et bredt tilfang av teorier om utenomjordisk liv. Vokst fram i et merkelig møte mellom science fiction, konspirasjonsteorier og alternativ historieforsking.

Det var radioteatret Verden i krig som først virkelig satte de utenomjordiske på kartet. Hørespillet ble sendt under halloween i USA i 1938, og var lagt opp som en direktesendt reportasje. Her beskrev reportere fiendtlige romskip som landet i Central Park i New York. Den unge regissøren Orson Wells greide slik å skape betraktelig kaos og panikk i byen, folk trodde de hørte på en virkelig nyhetssending.

Derfra har det gått slag i slag: Den første store hendelsen i den «virkelige» UFO-fortellingen starter i Roswell i New Mexico, 1947. Ifølge mange øyenvitner krasjlandet et romskip her, og amerikanske styresmakter skal i all hemmelighet ha begynt å samarbeide med de utenomjordiske. Amerikanerne ga dem tillatelse til å gjøre genetiske eksperimenter på mennesker, i bytte mot ny teknologi.

I kjølvannet av dette oppsto antikke astronaut-teorier, som går ut på at det rett og slett ikke er sikkert at dette er første gang utenomjordiske besøker oss. For hvordan kan det ha seg at avanserte kulturer oppsto på ulike kontinenter samtidig, og at de likner hverandre? Som den mesopotamiske, den mayanske og den egyptiske? De utenomjordiske kom, inspirerte oss til intens pyramidebygging og dro så sin vei. Nå er de muligens tilbake.

Aliens og vår virkelighet

Siden har kontakten med utenomjordisk liv vært opphav til utallige filmer og bøker, hypoteser og teorier. Ja, til og med religioner og sekter. Verken X-files, hinduismen eller scientologikirken levner noen tvil om at det finnes intelligent liv andre steder i universet. I de siste tjue årene støttes de av flere og flere astronomer.

I fjor ble temaet for første gang en del av den amerikanske presidentkampen: Hillary Clinton lovte å offentliggjøre alle hemmelig forskningsprosjekter knyttet til utenomjordisk liv om hun vant valget. Ifølge mange ufologer var det derfor hun tapte – her var det krefter sterkere enn noen president i sving.

Det har lenge vært lett å avvise det aller meste av forskning og debatt rundt UFO-er som tøv. Men antallet «believers» øker langsomt, amerikanske undersøkelser viser nå at nær 80 prosent av befolkningen tror vi har hatt besøk av intelligent liv fra andre planeter. Forestillingen om at det finnes utenomjordisk liv blir en stadig større del av vår felles virkelighet.

Et blikk utenfra

Det kan være mange grunner til det. I en tid med økende globalisering og identitetskamp trenger vi kanskje mer enn noen gang et ytre øye, noen som kan se oss utenfra, hvem vi er og hva vi holder på med. Kanskje fungerer også de utenomjordiske som arketyper på ulike aspekter av oss selv, at de speiler hvem vi er.

For en utenomjordisk bevissthet er den ultimate fremmede, den absolutte andre: Hvordan vi forholder oss til en slik bevissthet sier alt om oss selv. Enten vi nå betrakter dem som likeverdige, allierte, som en guddommelig inngripen, en trussel mot jordas liv – eller brødre og søstre av universet.