Forestillingen Tarjei er regissør Tyra Tønnessens dramatisering av Helga Flatlands «Bli hvis du kan»-trilogi.

Fotograf: Øyvind Eide

Regissør Tyra Tønnessen og forfatter Helga Flatland.

Å borre til den innerste kjerne

«Hvordan i all verden har hun klart dette?» tenkte den prisbelønte forfatteren Helga Flatland da hun leste regissør Tyra Tønnessens manus til stykket Tarjei for første gang.

– Den første boken i triologien Bli hvis du kan. Reis hvis du må, var en av de bøkene som lå øverst i bunken min som jeg kaller: «norske forfattere som jeg bør ta kontakt med», sier regissør Tyra Tønnessen og sender et lurt smil mot forfatter Helga Flatland. 
– Derfor ble jeg ekstra glad da jeg fikk tilbudet om å sette opp stykket på Nationaltheatret.

En bygd i sorg

Lørdag 17. mars er det urpremiere på teaterstykket Tarjei, som er regissør Tyra Tønnessens dramatisering av Helga Flatlands prisbelønte romantriologi Bli hvis du kan. Historien handler om Tarjei og tre barndomsvenner fra en liten bygd i Norge som har vervet seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer tilbake i live. Det er ikke Tarjei. Igjen sitter en familie og et samfunn i sorg.

Mamma Karin, låser seg inne på Tarjeis rom og legger seg i senga hans. Sterke og tause pappa Hallvard blir sittende på trappa med blikket mot de høye fjellene. Ingen av dem orker å bli konfronterte med sin egen sorg og sin egen skyldfølelse. Søsteren Julie prøver å holde familien og gården levende. Bygdas lege Ragnhild trøster, klemmer og lytter. Hvorfor reiste Tarjei? Hvordan kan man gå videre når Tarjei er borte?

Relasjoner og reaksjoner

– Tarjei og hans familie er symbolet på det hele triologien handler om. Tilknytning, valg, konsekvenser, drap og oppbrudd, forteller Flatland.
– Historien handler om hvor ulikt mennesker forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse. Det å skildre mellommenneskelige relasjoner og reaksjoner, borre til den innerste kjerne og det som det er vanskelig å sette ord på er et stort og viktig prosjekt for meg.

Det er ikke uten grunn Tønnessen har valgt å fokusere på den første boken i triologien og utforske universet rundt Tarjei og familien han etterlater seg.
– Det ligger mye Tarjei-karakteren, sier Tønnessen.
– Ikke bare har han et navn som sender tankene til bygda og Tarjei Vesaas, men for meg var han den mest interessante delen å overføre til teater. Han er på mange måter episentret i fortellingen.

På kollisjonskurs

Ideen om å lage teater av romantriologien har lenge ligget i luften for Flatland.
– Jeg fikk en telefon for noen år tilbake av skuespiller Tone Danielsen som hadde lest bøkene mine og spurte rett ut om jeg hadde tenkt på å lage teater av dem.
Flatland ler.
– Nei, det hadde ikke falt meg inn, men jeg ble veldig smigret og lot ideen utvikle seg. Jeg har alltid tenkt på meg selv som en rendyrket romanforfatter, men jeg har en mor som er utrolig glad i teater, så dette er en gavepakke til henne.

Og Tone Danielsen? Hun spiller selvfølgelig en av rollene i stykket på Nationaltheatret.

Tønnessen og Flatland kjente hverandre ikke hverandre før samarbeidet, men har fått en stor beundring for hverandre i løpet av prosessen.
– Da jeg leste manuset som Tyra sendte meg, ble jeg veldig lettet og glad. Jeg synes det var helt fantastisk og lå nært opp mot romanen. Jeg husker jeg tenkte: hvordan i all verden har hun klart dette?

Verdifullt liv

Å overføre romaner til teaterscenen er noe Tønnessen har god erfaring i.
– Jeg elsker å jobbe med norske forfattere. Likevel er det ikke alle romaner som egner seg like bra som teater, forteller Tønnessen.
– Det er en smakssak, men for meg må alle karakterene, ikke bare hovedpersonen ha et gyldig, kompleks univers. Når karakterene er litt på kollisjonskurs, da begynner det å bli avansert og spennende. Bøkene til Helga er fantastiske eksempler på dette. Persongalleriet er interessant og alle har ulike perspektiv og tanker.
Hun smiler.
– Det er den nitidige undersøkelsen av hvordan mennesker er knyttet til hverandre som jeg ble rørt av da jeg leste boken første gang. Man tenker over hvor verdifullt livet er.