Fotograf: Øyvind Eide

Gísli Örn Garðarsson

Et brutalt og ærlig møte med rusavhengighet

Regissør og skuespiller Gísli Örn Garðarsson er sikker på at teaterstykket Personer, steder og ting vil bli en ny klassiker.

Det var skuespilleren i meg som ble fanget av Personer, steder og ting, sier den islandske regissøren og skuespilleren Gísli Örn Garðarsson.

– Jeg ble grepet av historien og av personene, som jeg føler jeg kjenner veldig godt. Handlingen ligger på mange måter nært mitt eget liv.

Denne våren er Garðarsson endelig tilbake som regissør på Nationaltheatret. Fra 2011 gikk hans tolkning av Kafkas Forvandlingen for fulle hus her på Hovedscenen. Han spilte selv hovedrollen, som innsekt, i tillegg til å regissere forestillingen – hengende ned fra taket.

Nå er det noe helt annet han gir seg i kast med. Personer, steder og ting av den hyllede, britiske dramatikeren og regissøren Duncan Macmillian gjorde braksuksess i West End i London fra 2015. Senere har den samme oppsetningen spilt på Broadway. Skuespillet har også funnet veien til scener i Danmark og Sverige.

En klassiker

Personer, steder og ting handler om skuespilleren Emma og hennes oppgjør med eget rusmisbruk. Publikum får også et brutalt og ærlig møte med familiens opplevelse av datterens rusavhengighet. Det blir mildt sagt en reise hvor sannhet, løgner og roller blandes sammen til en farlig cocktail.

– Emma er på mange måter akkurat som oss andre. Men etter å ha vært ruset under en forestilling, får hun beskjed av teaterledelsen om å gå i avrusning om hun vil beholde karrieren, forteller Garðarsson, som mener stykket har potensial til å bli en ny klassiker.

Personer, steder og ting handler om noe menneskelig og evig aktuelt. Det handler om familie og tillit. Det er én i familien som lyver. Alle ser det, men Emma selv vil ikke innse at hun har et problem. Er det noe feil med henne eller er det noe galt med verden rundt? spør Garðarsson.

– Det oppstår mange komiske, alvorlige og fargerike situasjoner som jeg tror mange vil kjenne seg igjen. Hvorfor ruser man seg, når man vet hvilke konsekvenser det får dagen derpå? Og når er problemet så stort at man må tenke på å slutte?

Internasjonal stjerne

Garðarsson er oppvokst i Oslo og gjorde seg for alvor kjent både som skuespiller og regissør
da han, sammen med teatergruppen sin Vesturport, iscenesatte en akrobatisk versjon av Shakespeares klassiker Romeo og Julie på Reykjavik byteater i 2002. Suksessen førte både ham selv og stykket videre til London, hvor det ble satt opp på teatret Young Vic, og senere Playhouse Theatre i West End.

Siden har Garðarsson regissert en rekke sceneproduksjoner. Og selv om han tilsynelatende har jobbtilbud fra hele verden, var det spesielt viktig for ham å sette opp nettopp Personer, steder og ting på Nationaltheatret nå i år.

Det er sjelden jeg tar et nyskrevet stykke som har hatt suksess og overfører det i sin rette form. Jeg pleier stort sett å gjøre mine egne versjoner av klassikere og snu ting litt på hodet – eller at jeg er med på å skape et helt nytt stykke. Nå er ikke det motivasjonen, sier Garðarsson.

Denne gangen ønsker han heller å lage universet rundt en stor og krevende rollefigur til en 40 år gammel kvinnelig skuespiller.

– Vi gutta får som regel større utfordringer og har et større tilfang av saftige roller. Med Personer, steder og ting hadde jeg sjansen til å bidra til det omvendte, og det alene var kanskje grunn nok til å sette opp dette stykket, sier Garðarsson.

Men så er også Personer, steder og ting er et pulserende og samfunnskritisk nåtidsdrama, som Garðarsson skal ta videre til teatret Borgarleikhusid på Island, der oppsetningen skal spilles med islandske skuespillere, men med det samme kunstneriske laget rundt.

– Vi er en del islendinger og nordmenn som gjør dette sammen. Jeg håper det blir en kulturell utveksling som lever videre etter denne oppsetningen.

Leikhus

Det var egentlig turntrener Garðarsson skulle bli, men etter at han som student på Blindern i Oslo ble involvert i studentteatret, kom han på andre tanker. Målet ble raskt å komme inn på Statens teaterhøgskole, men etter avslag i første runde, dro han til sin andre hjemby og studerte ved Reykjavik teaterhøgskole.

Gymnastikken er fremdeles med ham både som skuespiller og regissør. Garðarssons forestillinger er gjerne svært fysiske, intime og teatralske. Han mener scenen er der for å leke.

– På islandsk heter teater «leikhús», og skuespillere kalles «leikarar». Jeg liker å tenke på teater som et sted for lek og utforskning.

Det magiske

Hver gang Garðarsson går i gang med et nytt teaterprosjekt er det som om han aldri har arbeidet med teater før.

– Jeg forsøker å stille med åpent hjerte, men også med en mening om hvor vi skal. Og jeg vet at det blir en felles reise, at vi vil bli en kunstnerisk familie, som jeg blir skåret bort fra når denne teksten leses. Derfor velger jeg ofte å spille i stykkene i tillegg til å regissere. Så jeg får være med i hele reisen.

For det er noe fantastisk med denne «her og nå»-magien, mener Garðarsson.

– Og når det funker foran ett publikum blir jeg som ett barn igjen. Det husker jeg.

FAKTA

  • Islandsk skuespiller og regissør født 1973 i Reykjavik. Oppvokst i Norge.
  • Gift med skuespiller Nína Dögg Filippusdóttir. De har to barn sammen.
  • Utdannet skuespiller ved Teaterhøgskolen i Reykjavik, har spilt, regissert og produsert over hele verden.
  • Startet den prisbelønte teatergruppen Vesturport på Island i 2001.
  • Har spilt i en rekke spillefilmer, blant annet Hollywood-satsningen «Prinsen av Persia» i 2010.
  • I 2012 hadde Forvandlingen norgespremiere på Nationaltheatret, der han både hadde regi og spilte hovedrollen.
  • I 2013 satte han opp Robin Hoods Hjerte på Den Nasjonale Scene i Bergen. 
  • Aktuell med forestillingen Personer, steder og ting av Duncan Macmillan, som har premiere på Amfiscenen på Nationaltheatret til våren 2018.
  • Oppsetningen vil også spilles på Borgarleikhusi på Island i april, med samme kunstneriske lag og med islandske skuespillere.