«Å, Gud, nei! Hvis jeg hadde hatt aids, ville jeg kastet meg selv ut av sykehusvinduet,» sa den alvorlig syke advokaten Roy Cohn til en av sine venner, kort tid før han døde av aids 2. august 1986.

I tillegg til å være en av hovedrollene i Tony Kushners prisbelønte teaterstykke Engler i Amerika, var Roy Cohn en historisk person som skulle sette et stort avtrykk i USAs historie. Han var mafiaadvokat i New York, rådgiver for kommunistjeger Joseph McCarthy og Donald Trumps mentor i skamløshet, men den skammen som aids-sykdommen førte med seg, kunne han ikke leve med.

«Jeg har leverkreft. Det ville ikke være noen grunn til å leve om jeg hadde aids.»

Kommunistjeger

Roy Cohn var født i Bronx i 1927, sønn av en mektig demokratisk dommer og utdannet som jurist fra Columbia-universitetet i en alder av 20 år. Han steg først frem i offentlighetens lys et par år senere, da han spilte en sentral rolle i rettssaken mot Julius og Ethel Rosenberg, ekteparet som ble dømt for spionasje for Sovjetunionen og henrettet i 1953, mye på grunn av Cohns innsats.

Hvis du besøker Nationaltheatrets oppsetning av Engler i Amerika, vil du også møte Ethel Rosenberg, som hjemsøker Cohn når han ligger på dødsleiet.

Det var denne innsatsen som gjorde at han ble valgt som rådgiver for senator Joseph McCarthy i stedet for Robert Kennedy. McCarthy var kommunistjegeren som fikk fritt spillerom til å jakte på – ofte innbilte – fiender av USA. Godt hjulpet av Cohn. Advokaten, som selv var homofil, bidro til at president Dwight Eisenhower, som en følge av denne kommunistjakten, forbød homofile å få føderale jobber. De var mulige ofre for kommunistisk utpressing, mente han.

Mafiaadvokat

Cohns McCarthy-innsats gjorde ham berømt, men det var hans mer enn 30 år lange karriere som advokat i New York som gjorde ham beryktet. Han ble en av de mest notoriske og fryktede advokatene i New York, med et klientell som omfattet politikere, finansfolk og mafiatopper.

Det var navn som mafioso John Gotti, som ledet Gambino-familien i New York, og «Fat Tony» Salerno, lederen for Genovese-familien – en av USAs mest fryktede mafia-nettverk på 1960- og 1970-tallet. Det var George Steinbrenner, den kontroversielle eieren av baseball-laget New York Yankees og det var Louis Wolfson, en av USAs første selskapsplyndrere.

Roy Cohn var Aristoteles Onassis' advokat i skilsmissesaken mot Jackie Kennedy, og han ga Bianca råd om hvordan hun skulle håndtere sin rockestjernemann Mick Jagger. Cohn var også Donald Trumps fryktede pitbull gjennom en årrekke.

Trump-rådgiver

Kort sagt, Roy Cohn var en kraftfull og innflytelsesrik mann med dype og varierte kontakter innen politikk og næringsliv i millionbyen, og det tetteste forholdet hadde han kanskje med Donald Trump. Cohn ble Trumps mentor. Det var av ham Trump lærte å bruke negativ oppmerksomhet til sin fordel. Det var av Cohn han lærte at roper du høyest, så får du mest oppmerksomhet.

Cohns filosofi formet eiendomsmagnatens verdenssyn og den fiendtlige innstillingen som preget Trumps presidentkampanje. Det var av Cohn Trump lærte den nærmest paranoide, innvandringsskeptiske politikken han bevisst brukte under valgkampen i 2016. Det hadde Cohn på sin side lært av senator Joseph McCarthy på 1950-tallet, og som uformell rådgiver for Richard Nixon og Ronald Reagan noen år senere.

«Jeg lurer ikke meg selv om Roy. Han var ingen speidergutt. En gang fortalte han meg at han hadde tilbragt mer enn to tredjedeler av sitt voksne liv under en eller annen form for siktelse eller anklage. Det fascinerte meg,» skrev Trump i boka The Art of the Deal.

Cohn var en gjenganger i den berømte nattklubben Studio 54, som advokat for eierne, men også en hyppig gjest i Det hvite hus, hvor Ronald Reagan holdt hus. Cohn hadde vært en av Reagans rådgivere i presidentkampanjen hans i 1976.

Homofob homofil

Den homofile Cohn var også kjent for å forfølge homofile som rådgiver for McCarthy, noe han på 1950-tallet gjorde i tospann med den katolske erkebiskopen i New York, Francis Joseph Spellman, også han homofil. Det var ikke bare kommunister som ble forfulgt i 1950-tallets USA. Mer enn 1000 offentlige ansatte mistet jobben på grunn av legningen sin, og Cohn var sammen med Spellman en av forkjemperne for dette. Dobbeltmoralen lå i tykke lag.

Ifølge Roger Stone, en av USAs mest innflytelsesrike lobbyister og nær rådgiver i Trumps presidentkampanje, var ikke Roy Cohn homofil.

«Han var en man som likte å ha sex med menn. Homofile var svake, feminine. Han hadde alltid unge gutter rundt seg, men det ble aldri diskutert. Han var mest interessert i makt og tilgang.»

Da Cohn døde av aids i 1986, var han blakk, med skattegjeld og uvenn med Trump, som ble bedt om ikke å si noe i begravelsen hans. USAs fremtidige president sto alene, bakerst i kirken da Cohn ble båret ut.

Av Trond Gram, historiker, rådgiver og taleskriver i LO.