Dialog veier tyngst

Teatersjef Hanne Tømta kommenterer demonstrasjonen 15.01.
NATIONALTHEATRET_DIVERSE_006_Normal.jpg

Publisert 15. januar 2015

Engasjementet rundt det internasjonale kunstneriske samarbeidsprosjektet Terrorisms, der Nationaltheatret deltar, er stort. Torsdag 15. januar ble det arrangert en demonstrasjon utenfor teatret i forbindelse med premieren på forestillingen Vi tygger på tidens knokler. Denne forestillingen skal gjestespille i Stuttgart våren 2015, som en del av Terrorisms. Det skal også gjestespill fra teatre i Frankrike, Tyskland, Serbia og Israel – i tillegg er et britisk teater assosiert medlem. Terrorisms innbefatter dessuten seminar, debatt og kunstnermøter. Det hele er i regi av nettverket Union des Théâtres de l’Europe (UTE) og er støttet av EUs kulturprogram. Målet med Terrorisms er å belyse temaet terrorisme med kunstneriske virkemidler og skape dialog på tvers av landegrensene.

I Norge er samarbeidsprosjektet omdiskutert fordi det israelske nasjonalteatret Habima deltar. Habima er pålagt gjesteopptredener i den ulovlige bosettingen Ariel. Dette synes kritikerne – i likhet med oss på Nationaltheatret – er dypt problematisk. Men etter en grundig prosess, der saken ble diskutert i teatrets styre, og der vi som er ansatt på teatret både har debattert og satt oss grundigere inn i problemstillingen, tok jeg som teatersjef avgjørelsen: Nationaltheatret fortsetter i Terrorisme-samarbeidet. Dette fordi jeg mener dialog, protest og konfrontasjon med kunstneriske virkemidler har langt større verdi enn boikott og taushet. Hvis jeg som teaterkunstner mister troen på at teater kan være med og utgjøre en forskjell, også i politisk betente saker, da har jeg mistet troen på kunsten. Nationaltheatret skal ikke gjestespille på Habima – og selvfølgelig ikke i Ariel.

Nationaltheatret har et bredt internasjonalt nettverk. Det er viktig for teatret å nå ut internasjonalt med sine stykker og å bringe impulser utenfra hit. Det betyr at beslutningen om videre deltagelse i Terrorisme-prosjektet må kunne stå seg, også i forhold til andre kunstneriske samarbeid på tvers av landegrensene. Nationaltheatret samarbeider med kunstnere og kunstinstitusjoner fra flere land som har et helt annet forhold til demokrati og menneskerettigheter enn det vi har i Norge. Dette arbeidet er av stor verdi. Derfor må jeg ta et prinsipielt valg. Og da lar jeg kunstens politiske og humanistiske potensial veie tyngst.

Jeg har selvsagt respekt for at ikke alle deler mine oppfatninger. Det jeg derimot reagerer på, er at arrangørene av demonstrasjonen utenfor teatret den 15. januar, AKULBI og Palestinakomiteen i Norge, ikke nøyer seg med å protestere mot ledelsen ved Nationaltheatret, men trekker forestillingen Vi tygger på tidens knokler inn i det, ved å demonstrere på premierekvelden og ved å påstå at «Nationaltheatret legitimerer okkupasjon med forestillingen Vi tygger på tidens knokler». Dette fremstår som en fordømmelse av et kunstnerisk utrykk – og det mener jeg både er urovekkende og uklokt. For meg er dialog og kunstnerisk utveksling på tvers av kultur og landegrenser viktigere enn noen gang.

 

Hanne Tømta


Hanne Tømta,
teatersjef

 

Mer informasjon om Terrorisme-prosjektet finnes her.