Ringreven Revholt

Per Christian Revholt_987

En sal av skolebarn som rører hele orkesteret til tårer – og full stopp i forestillingen fordi alle skriker av latter. Per Christian Revholt, kapellmester på Nationaltheatret, har opplevd det meste som gammel ringrev i Egner-faget.

Det største Egner-øyeblikket? Per Christian Revholt, kapellmester på Nationaltheatret i en mannsalder, tenker seg ikke lenge om:

– Vi spilte en skoleforestilling av Dyrene i Hakkebakkeskogen, med 750 publikummere i salen, de fleste barn mellom åtte og tretten år. «Hvordan skal dette gå?» tenkte jeg. Da vi kom til So, ro Lillemann, viste det seg at alle barna kunne den – og alle begynte å synge med. Det var barn med all mulig kulturell bakgrunn som stemte i, men svakt, siden det er en vuggesang for reven. Det fikk hele orkesteret til å gråte …

Fløyte eller fagott?

Per Christians arbeid med Thorbjørn Egners univers begynte som et samarbeid med Egner selv på Riksteatret på starten av 1980-tallet. Siden har Per Christian vært musikalsk ansvarlig og musikkarrangør for et titalls oppsetninger av Dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by på Nationaltheatret og Riksteatret. Og han har etterhvert blitt godt kjent med Egner-familien. De stoler på ham. Så mye at de til og med bruker Per Christian som konsulent til andre oppsetninger. Ingen av musikkarrangementene er like fra gang til gang, forteller Per Christian.

– Hvordan orkesteret bygges opp, kommer an på det musikalske uttrykket. Skal det være lyrisk eller skummelt? Fløyte eller fagott? Musikken må samsvare med hva man vil fortelle.

Tro mot stoffet

Per Christian har ganske frie tøyler når han arrangerer musikken. Men ville aldri funnet på å misbruke tilliten fra Egner-familien:

– Man må være tro mot stoffet. Jeg forfrisker gjerne musikken og lager et morsomt arrangement, kanskje med flerstemt sang, men jeg bevarer det fine med musikken og tar den på alvor, forteller Per Christian.

Skrek av latter

Kapellmesteren tror ikke det er én eneste skuespiller på Nationaltheatret som ikke har vært innom Egners forestillinger og tolket rollene på sin måte.

– Espen Skjønberg gjorde for eksempel en fantastisk sjarmerende Tobias i tårnet i 2012. Og i 1992 hadde vi en pepperkakesekvens med Nils Ole Oftebro og Eindride Eidsvold, der alt stoppet opp fordi de rotet så mye med teksten. Vi klarte faktisk ikke å fortsette, fordi alle skrek av latter, ler Per Christian.

Kjøp billetter til Dyrene i Hakkebakkeskogen her!

Av: Monica Lindanger (tekst) og Dag Jenssen (foto)