LYST OM DET ALLER MØRKESTE

NATTEN ER DAGENS MOR. Foto: Dag Jensen

Regissør Kjersti Horn begir seg ofte inn i risikoprosjekter, men medgir at det nærmest er perverst å regissere sin egen mor i Lars Noréns NATTEN ER DAGENS MOR.

Kjersti Horn

Før prøve, på Hovedscenen. Det er ikke lenge igjen til premiere på Natten er dagens mor. Vi møter Kjersti Horn, en av fire unge, nye husregissører på Nationaltheatret som har gjort seg bemerket med flere modige forestillinger de siste årene. Nå gir hun seg i kast med en svensk moderne klassiker, skrevet av en av Skandinavias fremste dramatikere, Lars Norén.

Terje Strømdahl om faren. Foto: Marte Garmann


Natten er dagens mor handler om en familie. Faren er alkoholiker, og familien har store økonomiske problemer. Det er en familietragedie, men det er samtidig frigjøringshistorien til den yngste gutten i familien. Det handler om hvordan David klarer å bryte ut og skape seg sitt eget liv.

Emil Johnsen om David. Foto: Marte Garmann

– Avhengighet og rusmisbruk preger stykket. Er det lys i enden av tunnelen? 

– Ja, absolutt. Men det er mye voldsomt man må gjennom for å komme dit, da. Veien David velger, er veldig fremmed for foreldrene hans. Dette er også et portrett av Lars Noréns egen familie. Det er et selvbiografisk bilde av en veldig ung kunstner.

– Men om man synes sin egen familie er helt ok, kan man likevel kjenne seg igjen?

– Jeg tenker at det er overførbart til alle typer familiesituasjoner: Det å erkjenne at ens egne foreldre er individer, og at ens egen familie har makt over deg.

Glenn André Kaada om Georg. Foto: Marte Garmann

– I Noréns originalmanus dukker det opp både skrivefeil og ting som ikke henger helt på greip …

– Det vitner om hvilken modus han har vært i. Norén har skrevet dette stykket med en enorm villskap. Det er litt sånn emo-feeling på det, som om det er skrevet av en tenåring. Han slår til alle kanter og forsøker å sprenge seg ut av det kvelende universet som han selv kommer fra. Det burde også gi seg uttrykk i forestillingen. Den berører meg jo nesten privat, denne historien, sier Horn. 

– En av hovedrollene spilles av skuespiller og avtroppende riksteatersjef Ellen Horn. Hvordan er det å jobbe med din egen mor?

– Jeg så dette stykket i Stockholm en gang, og jeg tenkte da jeg så det, at denne rollen må Ellen spille … Men så angrer jeg jo veldig på det etterpå, da, ler hun.

Ellen Horn om moren. Foto: Marte Garmann


– Var det sånn at du trengte et risikomoment i denne produksjonen?

– Ja, på en måte. Det er jo ganske perverst å ha sin egen mor i den rollen, det må jeg bare si. På ekte. Men stykket overrasker meg hele tiden. Det blir hysterisk morsomt! Akkurat nå føler jeg at det er som en groteskversjon av en Alle elsker Raymond-episode. Men det er da ikke så ille det?

 

AV ELISABETH SØDAL (TEKST), DAG JENSEN og MARTE GARMANN (FOTO)

 

Faktaboks