Kong Sverre

Kong Sverre_normal

I rollen som Kong Lear gjør Sverre Anker Ousdal seg klar til å forlate scenen. Men i motsetning til Lear, mener han det er som det skal være.

Slik er livets gang. Det er naturlig at de gamle gir seg og de unge slipper frem, sier Sverre Anker Ousdal(69). Kong Lear tenker likedan - inntil han har gitt fra seg makten og oppdager at livet etterpå er annerledes enn han hadde forestilt seg det. Makten
og maktesløsheten, krisen og livet etter krisen fascinerer Sverre Anker Ousdal. – Lear ser ikke ut til å forstå at livet med makt og livet etter makt er to ulike virkeligheter. Alle mennesker opplever omveltninger i livet. Noen kriser vokser vi av, andre bryter oss ned. Uansett må vi takle den nye virkeligheten slik den er. Lear lærer å se hva som er falskt og hva som er ekte. Jeg tror mange mennesker vil kjenne det igjen fra sine egne liv. Jeg kjenner det igjen fra mitt.

KRAFT I ENDRING. Forandring er en viktig drivkraft for Sverre Anker Ousdal som skuespiller. – Skuespillerfaget er så abstrakt. Når jeg går hjem om kvelden, vet jeg at det jeg har gjort ikke er der når jeg kommer tilbake. Det finnes bare i sinnene til
dem som har sett på. Det er utfordrende, litt skremmende, men det er også veldig spennende. – Som en evig utforskningsprosess? – Evig utforskning, og samtidig evig usikkerhet. Jeg tenker fremdeles at «hvis jeg blir avslørt blir jeg
nødt til å finne på noe annet». Kanskje det er derfor jeg er glad i å snekre, jeg liker å balansere det abstrakte med noe konkret. Så liker jeg selvfølgelig å arbeide med roller. I teksten ligger det et menneske jeg skal trenge inn i og forstå. Jeg må finne sider i meg selv jeg kan bruke, erfaringer jeg har. At han valgte skuespilleryrket var tilfeldig. Han minnes at han leste om Teaterhøgskolen. Det sto at den ikke krevde forkunnskaper, bare talent. – Jeg husker at jeg tenkte «kanskje jeg har talent.
Ingen har sagt at jeg ikke har talent». Nå er jeg av de eldste på teatret. Disse årene har gått så fort. På Teaterhøgskolen gikk han i klasse med Stein Winge, som skal regissere Kong Lear. – Han er en fin å arbeide med, Stein. Han lar skuespillerne
få finne ut av ting selv. Når det faller på plass, hvis det faller på plass, bekrefter han det. «Der har du det. Nå har du forstått det, og det har jeg óg», kan han si. Det synes jeg er veldig flott, sier Ousdal. Hans første reaksjon da han ble spurt om å ta rollen som Lear, var å spørre Winge om han trodde at han kunne klare det. «Jajaja», var svaret. – Det ga meg trygghet.

KLASSIKERKJÆRLIGHET. 70-årsdagen er 18. juli neste år. Da har han vært ansatt på Nationaltheatret i 44 år. Han har hatt mange Shakespeare-roller i løpet av de årene; Helligtrekongersaften. Richard II. Macbeth. Johan uten land. Troll kan temmes. Han er glad i Shakespeare. Livet etter teatret har han ikke rukket å tenke så mye på. Fortsatt tenker han mest på neste forestilling. Men en gang tidligere har han trodd at han måtte slutte. Da Sverre Anker Ousdal ble kreftoperert i 2008, mistet han det meste av synet. – Jeg visste ikke om jeg kunne gå tilbake til scenen. Den gang tenkte jeg mer på hvordan jeg kunne fortsette, og vi fant løsninger, sier han. Nå lærer han tekst gjennom lydopptak. Nils Ole Oftebro har lest inn Kong Lear for ham. De to har ofte spilt sammen. Det gjør de også denne gang. – Nils Ole spiller Gloucester. I stykket er det han som blir blind. – Har du lagt planer for pensjonisttilværelsen? – Jeg skal snekre. Jeg er glad i å snekre. Det var en av de tingene jeg trodde jeg måtte gi opp da synet forsvant. Men etter en tid oppdaget jeg at det satt i hendene. Slik er det med mye. Jeg kan fortsatt gjøre det, men på en litt annen måte enn før. Og dukker det opp interessante roller, er jeg åpen for det. Blir det mer, så blir det mer. Hvis ikke skal jeg være tilfreds med det jeg har fått, sier Sverre Anker Ousdal. – Det er som det skal være.

Forestilling