Dobbeltaktuell Maurstad

Toralv_Maurstad_Normal.jpg

I en alder av 88 år er Toralv Maurstad aktuell i ikke mindre enn to store roller på Nationaltheatret i høst.

I monologen Sokrates forsvarstalestår Maurstad helt alene på scenen i en time, mens han i Kjente jeg deg? har to medspillere – skuespiller Wenche Medbøe og gitarist Amund Maarud. 

– Det er enklere å stå på scenen sammen med noen, sier Maurstad, – men det forutsetter jo at de du spiller med er gode til å samspille! To av verdens beste skuespillere kan stå sammen på scenen, og resultatet kan allikevel bli katastrofalt dårlig om ikke begge evner å spille sammen. Scenen blir rett og slett aldri bedre en det samspillet mellom aktørene er. Den problematikken slipper du jo når du spiller en monolog. Blir mottakelsen dårlig da, har du bare deg selv å skylde på – eller du kan i beste fall si at teksten er dårlig, humrer Maurstad.

Toralv Maurstad har spilt både Sokrates forsvarstale og Kjente jeg deg? tidligere, og forberedelsene til de to rollene er litt forskjellige.

– I monologen må jo teksten pugges og huskes, forklarer Maurstad.

– Teksten er det første som må på plass, og jeg kan gjerne bearbeide, pugge og «tygge» teksten mens jeg for eksempel hogger ved. Selve fremførelsen av teksten kommer på et senere tidspunkt, på prøvene. Den komplette rollen er ofte ikke ferdig før på de på siste prøvene, for hele tiden skjer det en utvikling av karakteren.

I Kjente jeg deg? har skuespillerne fysiske bøker å støtte seg til, men Maurstad ønsker allikevel å lære diktene utenat.

– Man må jo være så nøyaktig når man skal fremføre dikt, sier han, – og Jacobsens dikt er ganske vanskelige. Diktene mangler rim, og for å ha full kontroll over teksten, er det egentlig nødvendig å kunne dem utenat.  

På spørsmål om det er vanskelig å motivere seg for å spille den samme rollen gang på gang, sier den rutinerte skuespilleren:

– Du vet, det finnes gode, halvgode og dårlige historier akkurat som det finnes gode, halvgode og dårlige vitser. Og det er jo de gode historiene og vitsene som er morsomme å fortelle! Vi har vel alle en favoritthistorie vi forteller gang på gang og så ofte vi får mulighet, men de fleste har jo en partner, sønn eller datter som sukker og sier: «Å, nei! Nå skal han fortelle den historien igjen!» Der er vi skuespillere heldige. Vi har jo nytt publikum hver kveld! Vår favoritthistorie er dermed ny hver gang vi forteller den, og vi skuespillere bare gleder oss til å dele den.

Mange vil nok påstå at det å stå på scenen og gi alt, enten det dreier seg om dikt eller en monolog, må være utmattende for skuespillere langt yngre enn 88 år. Påstanden blir langt fra bekreftet av Maurstad:

– Du føler deg rett og slett sprek og oppløftet som pokker etter å ha mottatt positiv respons og masse energi fra publikum. Så etter en god forestilling er jeg ikke sliten i det hele tatt. Med mindre formen er dårlig når jeg går på scenen, da. Er jeg syk en kveld jeg skal spille, koster det mye å gi alt. Men stort sett gir det masse energi å stå på scenen. Etter en lang og krevende prøvetid, er man ofte nervøs og spent. Når teppet går ned etter premiereforestillingen, kan man føle seg totalt utblåst, fordi det har bygget seg opp så mye spenning. Alt kan ha gått helt perfekt, og mottakelsen kan være overveldende, men allikevel kan man sitte igjen og tenke: «Ja, ja. Denne forestillingen ble det den ble.» Men etter å ha spilt forestillingen noen ganger, begynner det å bli veldig moro. Da vet jeg hvor publikum vil le, hvor de vil gi applaus, og jeg bare gleder meg til å gå på scenen. 

Om hvorfor Sokrates forsvarstale er aktuell nesten 2.500 år etter den ble skrevet, sier Maurstad:

– Sokrates lever i verden i dag. Teksten og tankegangen er grunnlaget for den europeiske kulturen, og vi har mye å lære av teksten som mennesker i dag. 

I Kjente jeg deg? befinner Maurstad seg i et helt annet univers.  

– Rolf Jacobsen er en av Norges fremste modernistiske lyrikere, forklarer Maurstad.

– Han var en stor dikter, som gjorde prosa til poesi, og han diktet om hverdagslige ting som gravemaskiner og en forpjusket syrin. Han brukte ikke rim, og viser at stor diktning ikke trenger å være hjerte-smerte-dikt. Og gitarist Amund Maarud er et løft for forestillingen. Wenche Medbøe og jeg er jo skuespillere og belyser forfatteren på én måte, mens Amund Maarud med sin sang og musikk ser dikteren fra en annen side. 

Kjøp og les mer om forestillingen Sokrates forsvarstale her.

Kjøp og les mer om forestillingen Kjente jeg deg? her.

Av: Mona-Merethe Nortind (tekst) og Gisle Bjørneby (foto)