Der vi slutter og verden begynner

Jonas Corell Petersen

Øy handler om i hvor stor grad vi egentlig kan møte et annet menneske.

«Hva er denne jorden laget av? Og havet, hvorfor er det skapt? Hva er jeg, hva er alle andre skapninger: ville og tamme dyr, mennesker, hvor kommer vi fra?»

Slik spør karakteren Sigurd tidlig i stykket Øy. Det er skrevet av husregissør Jonas Corell Petersen, som på mange måter er den som spør:
– Øy handler om muligheten for å møte og forstå hverandre – og begrensningene i disse mulighetene, sier han. Ikke minst handler det om å finne ut av seg selv:
– Hvor slutter jeg, hva er min rolle og begrensning, og hvordan påvirker jeg andre mennesker?

Øy følger opp fjorårets overraskelse Vi tygger på tidens knokler, som handlet om menneskets søken etter å finne sin egen plass i historien. Klassekampen kalte den «en av de mest originale, morsomme – og i særklasse mest samspilte – forestillingene på Nationaltheatret de siste årene.»

Uforutsigbarheten i mennesket

Også denne gangen har Corell Petersen både skrevet og regissert. Og også nå ender han opp med en handling der det egentlig ikke skjer noe som helst. Hvorfor stritter han imot plot og handling?

– Det snakkes om plot overalt, til enhver tid. Alle reklamer har en historie, et planleggingsmøte har en dramaturgi. Det er begreper som kommer fra teatret, men som låser ting i en struktur og gjør det veldig lett for publikum å forestille seg hva som skjer. Jeg synes det er mer interessant å jobbe med en type uforutsigbarhet. Et menneske har jo for eksempel ikke noe plot.

Det mest forutsigbare som skjer i Øy er derfor det plutselige mørket. Som på en tropisk øy kommer natten brått, og uten elektrisitet eller andre moderne hjelpemidler, er den brutal. Men også humoren kommer ofte overraskende: som en replikk på feil sted, en corny bevegelse eller en overdrivelse.

 

Begrensninger og oppløsning

I skrivingen har han lent seg til Robinson Crusoe av Daniel Defoe og Don Quixote av Miguel de Cervantes Saavedra, men også til filosofen Jean-Jacques Rousseau.
– Disse fortellingene bidro til å definere et moderne individ. Det er et individ som er friere, ja, men med en annen type begrensninger, sier Corell Petersen.

Også Øy handler om individets begrensninger. Men der Robinson Crusoe tilsynelatende ikke synes det er slitsomt å være alene i 28 år, og virker helt aseksuell, sliter karakterene i Øy betraktelig. Corell Petersen tilbyr ingen løsninger. Han tror ikke at man kan komme med løsninger for andre mennesker. Det nytter ikke å oppfordre til å ta seg sammen, oppføre seg bedre.

Dessuten vil han ikke tilby løsninger for publikum – de må få tenke selv.
– Det er opp til dem hvor mye de har lyst til å assosiere innenfor rammen av en annen verden. Det er ikke noe mål å skape utopier som publikum skal prøve å etterlikne. I stedet er jeg interessert i følelsen av oppløsning – av seg selv, av tiden, av grensene mellom seg selv og gruppen.

Vrakgods og bekjennelser

De fire skuespillerne i Øy spiller under eget navn. Én utvikler et aldri så lite behov for regler og kontroll. En annen ligger med alle etter tur. Én mimrer om alle feriene han er vant til å ha. Sistemann gjennomfører en halseløs skyteepisode.

De flytter stadig rundt på ting. De mest forunderlige objekter har drevet i land: brannslokkingsapparater, et spann rødmaling, et filmkamera i flittig brukt, tønner, øreklokker, en koffert med skytevåpen, en vinkartong som tilsynelatende aldri blir tom.

– På en måte ser jeg for meg et kontor, der karakterene ved hjelp av møbler og ting og tang bygger seg opp en øy. På den annen side tenker jeg at de befinner seg på en faktisk øy, hvor det driver i land vrakgods, sier Corell Petersen.

Og innimellom driver de med bekjennelser. Til kameraet, til hverandre rundt leirbålet. De handler om de helt enkle ting: flass, buksekjøp, tannpirkere, dobesøk, speiling og tv-bruk. I bunn ligger spørsmålet: Hva betyr det at andre mennesker opplever verden på en annen måte enn en selv?

– Ja, er noe menneske en øy?

Corell Petersen smiler:

– Jeg tror svaret må være at alle og ingen er en øy.

Les mer om forestillingen og kjøp billetter her.

Av Maria Børja.