Ansikt til ansikt med demonene

Demoner 2014

Hvordan gjøre en roman av Dostojevskij til en teaterforestilling om Norge i dag? Demoner 2014 handler om det vi ikke våger å se.

Sorry at jeg er litt sen, sier skuespiller Nader Khademi, som kommer heseblesende inn i Nationaltheatrets store prøvelokale på Brobekk i Groruddalen. – Men jeg har med sjokoladekake! – Mmm, sier Gisken Armand. Alle skuespillerne ser imponert på kaken. Og kollegaen. – Ok, sier regissør Runar Hodne, da tar vi oss tid til å spise litt av prøvetiden. Det er ennå tidlig i prosessen på det som skal bli Nationaltheatrets første, nye hovedsceneproduksjon i 2014. Skuespillere og regissør bruker mye tid på å snakke, prøve å forstå og å finne frem til kjernen i forfatter Geir Gulliksens nyskrevne tekst. De veksler mellom å sitte og lese og å prøve seg frem på gulvet. Det er mye latter. Premieren er fortsatt langt unna.

SMØRKRISE. Ved juletider i 2011 sitter regissør Runar Hodne i Berlin og leser daglige nyhetsoppdateringer fra Norge. Det er smørkrisa som dominerer. Avisenes forsider, nyhetssendingene, samtalene – alt handlet om redselen for å være uten smør i julestria. – Utenfra så det ganske absurd ut. Var det dette som preget den offentlige debatten i Norge i etterkant av 22. juli? Det fikk meg til å tenke at det lå noe her, som var viktig å ta opp, sier Hodne, som fant frem Fjodor Dostojevskijs roman De besatte. Han fikk en sterk følelse av at det lå noe i romanen fra 1871 som kunne si noe om Norge i dag. Om en gruppe menneskers følelse av meningsløshet og ønske om forandring, om en ulmende kulturkamp, og om røster og meninger som ikke anses å tåle dagens lys. Runar Hodne snakket med Geir Gulliksen om dette, og bad ham lese romanen. – Først tenkte jeg at det er ikke sikkert Dostojevskij er min mann, forteller Gulliksen. – Men så oppdaget jeg at det var noen utrolig sterke konflikter der, som handler både om kjærlighet og politikk.

1a27715a10f4ca9adbb.jpg

Viktig forestilling. Regissør Runar Hodnes ambisjon er å skape en forestilling som er både klassisk og brennaktuell.

VANN OG MOSE. Dekorasjonsmaler Trond Rud begynner å bli litt stiv i beina. Han har i snart to uker sittet på gulvet i den store verkstedhallen påBrobekk for å skape det som skal bli et vannbasseng, omgitt av mose. Det må gjøres en grundig jobb for at dekorasjonen skal bli slik scenograf Serge von Arx ønsker. Litt lenger inne i lokalet jobber Lise Hagen med å male på rutene til noen enorme vinduer. De er sju og en halv meter høye, og Lise maler og maler. De er mange hardt arbeidende håndverkere som allerede er langt inne i prosessen med å skape en rå, vakker og skremmende konstruksjon der handlingen i Demoner 2014 skal utspille seg. I denne scenografien skal terror planlegges. Her skal det tys til vold. Her skal det foregå lyssky møter.

SPESIALKOMPONERT MUSIKK. Et annet viktig element i Demoner 2014 er musikken. Som skal spesialkomponeres av det myteomspunnete bandet Ulver. – Det vi leter etter, er en grunnstemning som kan prege lydbildet i forestillingen, forklarer Kristoffer Rygg. Bandet har tidligere laget filmmusikk, men dette er første gang de jobber med teater. – Vi har en arbeidsmoral på å lage to til tre forskjellige lydspor hver dag, slik at vi til slutt har et bredt utvalg musikkstykker som vi kan presentere for Runar Hodne. Akkurat nå føles det litt som å jobbe i et forskningslaboratorium. Men det blir viktig for oss å etter hvert være til stede på prøvene og få en følelse av hvordan forestillingen er skrudd sammen, sier Rygg. Nina von Arx er godt i gang med kostymene hun designet. – Jeg har forsøkt å få dem så nært opp til Oslo 2014 som mulig. Moderne, men med noe særnorsk i seg. Jeg hadde veldig tidlig et møte med alle skuespillerne, fordi jeg følte det var viktig å vite hvem de er. Så kostymene er skapt tett opp til både karakterene og skuespillerne, forklarer hun.

INGEN FESTTALE. I 2014, i året for grunnlovsjubileet, skal denne forestillingen spilles på Nationaltheatret. Men Demoner 2014 er ingen festtale om fred, frihet og demokrati. Forestillingen trekker det ubehagelige. Det vi ikke snakker om. Bakt inn i en fortelling om kjærlighet, relasjoner og jakt på mening. Stykkets – og Dostojevskijs – kanskje mest komplekse og mystiske karakter heter Stavrogin. En lederskikkelse med en nesten selvutslettende destruktivitet. Slik regissør Runar Hodne ser det, er han en fyr som gjennomskuer hulheten i samfunnet: – Jo mer desillusjonert han blir, desto mer tiltrekningskraft har han på andre. Han er uten håp. Og kanskje nettopp derfor: farlig. Å komme under huden på ham er det skuespiller Pål Sverre Hagen som har gitt seg i kast med. – Å gjøre Dostojevskij er aldri enkelt, og å spille blir utrolig utfordrende. Og spennende. Akkurat nå holder jeg på å finne ut hvem dette mennesket er og hva han står for. Det er en prosess som pågår både inne i hodet mitt og på prøvene hver dag, sier Hagen. Også Gisken Armand og Nils Ole Oftebro grubler over rollene sine. Deres karakterer tilhører kultureliten – de som i sin tid gjorde opprør mot makten, men som nå sitter som representanter for den. Med designerklær, dyre viner og lidenskap for gourmetmat. – Hvor menneskelige skal vi gjøre rollene våre, undrer Gisken. – Ja, og hva er det de står for, spør Nils Ole, som blar i manus og noterer stikkord og ideer.

KUNSTNERISK VILJE. Frem til 8. februar skal de stille seg disse spørsmålene igjen og igjen, helt til forestillingen tar form og publikum sitter der i salen. Det er det de alle jobber mot, enten de er skuespillere, musikere, kostymedesigner eller rekvisitør – som Arne Henrik Møller. Han har fått i oppdrag å finne det kurdiske blåseinstrumentet «surna». Det har vist seg å være en vanskelig oppgave. – Jeg tror jeg har brukt omtrent halvannen uke nå. Jeg har ringt folkemusikkforeninger, kurdiske foreninger, Røde Halvmåne og Folkemuseet. Selv de kurderne jeg snakker med, sier at det ikke er lett. Men jeg gir meg ikke. Det er det som heter kunstnerisk vilje. Å sikte høyt og tro på at det man gjør er viktig. – Demoner 2014 leter etter de spenningene som finnes i Norge i dag, sier Runar Hodne. – Jeg håper vi klarer å si noe viktig som handler både om kjærlighet og politikk. Og om oss alle.

  • Demoner 2014
  • av Geir Gulliksen
  • Urpremiere 8. februar på Hovedscenen
  • Fritt etter Fjodor Dostojevskijs De Besatte

Forestillingsside og billetter