ICON - Nye perspektiver
ICON-programmet erstatter fra 2011 det som tidligere var Samtidsfestivalen.
Samtidsfestivalen ble etablert i 2001 og åpnet høstsesongen på teatret fram til og med 2009. Fra 2011 ønsker fortsatt Nationaltheatret å invitere nyskapende teater til Oslo, men i stedet for å legge dem til to uker i starten av sesongen velger vi å spre godbitene ut over året. Denne satsingen har fått navnet ICON, etter International CONtemporary Stage Programme. ICON-programmet vil presentere de mest toneangivende kompaniene innenfor internasjonal scenekunst.
Programserien er kuratert i samarbeid med Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen i Bergen – en scene
som nylig ble listet som en av de mest innovative scenene i verden av The Guardian. I 2011 presenterte vi Giséle Vienne,
Romeo Castellucci, og legendariske The Wooster Group.
Nye og gamle ikoner
– Hvert tiår dukker det opp et navn som blir stående. Hver av forestillingene som presenteres under ICON-programmet er laget
av folk som brøt gjennom i hvert sitt tiår. Elisabeth Lecompte og The Wooster Group slo gjennom på 70/80-tallet – dem får
Nationaltheatrets publikum møte til høsten. Romeo Castellucci slo gjennom på 80/90-tallet, og Giselle Viennes navn blir stående
etter det første tiåret på 2000-tallet.
Sjangerblanding og likestilt dramaturgi
Kurator Sven Åge Birkeland kaller ber oss legge vekk ideen om teatret som litteratur og åpne alle sanser. - Dette blir en
unik sjanse for Nationaltheatrets publikum til å oppdatere seg på hva som rører seg i det samtidsorienterte scenekunstfeltet,
sier kurator for ICON-programmet Sven Åge Birkeland, til daglig kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen i Bergen. Med ICON-programmet
vil publikum kunne oppdage en ny teaterverden av storslåtte visuelle opplevelser, teater-konserter og andre overraskende sjangre
som kanskje er uvante. ICON skal introdusere historiske highlights, moderne teaterfornyere, toneangivende kompanier og regissører
innenfor en teatertradisjon med røtter tilbake til billedkunstmiljøet og visuell kunst, snarere enn til antikkens amfiteater
og den norske Ibsentradisjonen. - Men forestillingene henvender seg ikke bare til teaterpublikummet, men et kunstinteressert
publikum i bred forstand: Folk som er opptatt av billedkunst og musikk vil kunne ha stor glede av dette. Dette er teaterforestillinger
der musikk og bilde er like viktig som tekst.
